Publisert 10.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Svartavatn

Dammen ligger i den sørlige enden av Svartavatnet, i den nordøstre del av Sauda kommune ved fylkesvei 520 fra Sauda til Røldal. Svartavatnet er en av flere dammer anlagt i forbindelse med Sauda-utbyggingen. Storelvvassdraget, som er 45 km langt, er etter 1920-tallet regulert med 11 magasiner, hvorav Svartavatnet er fra den tidlige fasen.

Forsiden av dammen — Foto: Karen Marie Straume, NVE

Det har i alt vært fem kraftverk i drift i vassdraget. Dam Svartavatn er del av Dalvatn kraftverk, som i senere år er blitt kraftig modernisert. Dammen er en betong platedam fra 1927. Damtypen er utviklet og patentert av ingeniør Ambjørnsen på 1920-tallet, og videreutviklet av F.C. Grøner. En av fordelene ved damtypen er begrenset bruk av betong. Dam Svartavatn er 197 meter lang, hvorav platedelen er 161 meter. Platedelen består av 31 plater. Mot begge landfester er det betong gravitasjonsdammer. På sitt høyeste er dammen 19 meter. Nytt labyrintoverløp ble bygd i 2004 for å bedre flomavledningskapasiteten. Det ble opprinnelig bygd en fire meter høy tørrmurt dam på stedet, men den ble aldri fullført. Denne murkonstruksjon kan man se når vannstanden i magasinet er lav. Fylkesvei 520, hvorav strekningen fra Suldal til Odda har fått status som nasjonal turistvei, går over damkrona.

Baksiden av dammen
Nytt labyrintoverløp Foto: Karen Marie Straume, NVE, 2004

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Betong

Formål: Kraftproduksjon

Byggeår: 1930

Oppd.m.volum: 22 mill.m3

HRV/LRV: 827,80/798

Damtopphøyde: 828,85

Elv: Dalsvatnelva

Vassdrag: Saudavassdraget

Eier: Aktieselskapet Saudefaldene

Vurdering og kilder

Dammen er en av de tidligste platedammer i Norge. På 1920-tallet var damtypen en nykommer blant norske dammer. Dammen inngår som viktig del av, og representerer mer generelt, en omfattende vannkraftutbygging basert på storindustriens behov.

Kilder: