Porsa – Hammerfest

Hammerfest er en av verdens nordligste byer, og – sammen med Vardø – også en av de to eldste byene i Nord-Norge, begge med kjøpstadrettigheter helt fra 1789. Hammerfest har en interessant historie knyttet til Pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri, og ikke å forglemme – elektrisiteten.

Hammerfestingene var både i norsk og europeisk sammenheng pionerer når det gjaldt å ta i bruk elektrisk energi. Hammerfest hadde landets første kommunale elektrisitetsverk, og byen var den første i Nord-Europa som tok i bruk den moderne vannkraftteknologien for å produsere elektrisk energi Porsa – Hammerfest Kraftledningen som ble satt i drift fra Porsa kraftverk i 1940, og gjenoppbygd etter andre verdenskrig, var en av de første såkalte fjernledningene i Finnmark. Den var viktig for å dekke økende etterspørsel etter strøm i Hammerfest by. I tillegg er den et eksempel på tidlig interkommunalt samarbeid om strømforsyning i fylket, der landkommunene også fikk tilgang til elektrisitet. til å lyse opp gater og hjem. Allerede i februar 1891 kunne befolkningen i byen glede seg over elektrisk gatebelysning. Fra kraftverket ved Storvatnet like øst for byen ble strømmen overført på en 1,8 km lang ledning med en spenning på 1 kV.

Kraftstasjonen ved Storvatnet var i nesten 50 år alene om å forsyne Hammerfest med elektrisitet. For å dekke den stadig økende etterspørselen, ble kraftstasjonen utvidet og bygget om flere ganger de første tiårene av 1900- tallet. Likevel var det streng rasjonering og stadig utkoblinger om vinteren. Slike tilstander kunne true byens eksistensgrunnlag, ettersom næringslivet i økende grad baserte seg på rikelig tilgang av elektrisk kraft. Løsningen ble kjøp og utbygging av vassdraget Porsa i Kvalsund kommune i slutten av 1930-årene. Dette var mange år etter at tanken om overføring av fjernkraft til Hammerfest var blitt tatt opp første gang. Allerede i 1916 fikk byen nemlig tilbud fra Porsa Gruber om å kjøpe kraftfra selskapet. Tidligere statsminister Christian Michelsen hadde før første verdenskrig ervervet rettighetene til å utnytte mineraler og vannfall i Porsa, og gruveselskapet planla en kraftutbygging som ville overskride deres behov.

Tilbudet til Hammerfest innebar at Porsa Gruber skulle bygge ledning til byen og levere kraften ved bygrensen, men byens myndigheter takket nei – de ville heller satse på videre utbygging av byens egne vassdrag. Porsa Gruber fortsatte likevel byggingen av kraftverket, og sommeren 1918 stod det ferdig. Gruvedriften ble innstilt for godt i 1931, men kraftverket lå fortsatt der, og i 1938 besluttet hammerfestingene omsider å satse på Porsa.

Statlige myndigheter var positive til at Hammerfest Elektrisitetsverk skulle overta kraftverket og fallrettighetene av Porsa Gruber, men betingelsen for konsesjon og statsstøtte var at også landkommunene Kvalsund og Sørøysund ble forsynt. Utbyggingen ble sett på som et ledd i en elektrifiseringsplan for hele landet, noe som blant annet innebar at det fra 1938 ble gitt statsstøtte til områder som ennå ikke hadde fått elektrisitet. Utbyggingen i Finnmark gikk langt senere enn i resten av landet, og i 1938 var det fortsatt bare 28 prosent av befolkningen som hadde tilgang til elektrisk strøm, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 75 prosent.

Med overtakelsen av Porsa var Hammerfest Elektrisitetsverk på vei inn i en ny epoke. For første gang hadde det påtatt seg ansvaret for å forsyne andre områder enn bare Hammerfest by med elektrisk energi. Utbyggingen av kraftverket i Porsa og overføringsledningen til Hammerfest startet sommeren 1939 og gikk som planlagt høsten og vinteren 1939-1940. I januar 1940 ble det for første gang satt spenning på 22 kV-ledningen, men alt var ikke helt ferdig, så strømmen ble snart kob let ut igjen. På grunn av krigsutbruddet ble arbeidene forsinket, men i juli 1940 kunne kraften fra Porsa kob les permanent til nettet.

Porsa-kraften var viktig for strømforsyningen til Hammerfest. Mange store fabrikker og den tyske aktiviteten i byen bidro til en kraftig økning av strømforbruket i begynnelsen av 1940-årene. For å dekke det økende forbruket satte man sommeren 1943 i gang med videre utbygging av kraftstasjonen i Porsa, men de dramatiske hendelsene høsten 1944 skulle sette en stopper for dette arbeidet.

Under tilbaketrekningen fra Finnmark og Nord-Troms fra høsten 1944 gjennomførte tyskerne en systematisk ødeleggelse av bygninger og viktig infrastruktur. Hele Hammerfest by ble jevnet med jorden, kraftanleggene i Hammerfest og Porsa ble sprengt, og høyspentledningen mellom Porsa og Hammerfest ble ødelagt. Mastene ble sprengt ca én meter over bakken, isolatorene ble knust og kobbertråden buntet sammen og fraktet bort.

Gjenreisingen av Hammerfest skulle ta mange år, men planleggingen begynte allerede før krigen var slutt. Det var uhyre viktig for byen at elektrisitetsverket kunne komme i gang med driften så snart som mulig etter frigjøringen. I desember 1946 kunne strømmen igjen kobles til det provisorisk gjenoppbygde vannkraftverket i Hammerfest, men streng rasjonering og nattutkoblinger hindret både gjenreisingen og utviklingen av næringslivet. For å få en bedre strømforsyning ble det i løpet av 1947 satt opp en ny kraftstasjonsbygning i Hammerfest, og samtidig ble overføringsledningen fra Porsa gjenoppbygd.

En av dem som opplevde den ødelagte Porsa-ledningen, var Roger T. Hansen, montør i Hammerfest Elektrisitetsverk fra 1946. Han kan fortelle at hele ledningstraseen ble fotgått etter ødeleggelsene under krigen, og materiell som ikke var ødelagt ble tatt vare på og brukt i gjenoppbyggingen der det lot seg gjøre. Resten ble komplettert. Under gjennoppbyggingen, som ble utført av et arbeidslag fra Målselv, fulgte man traseen til den gamle ledningen.

Etter at kraftstasjonen i Hammerfest ble satt i drift med ny generator like før jul 1947, ble den gamle generatoren flyttet til Porsa, og i slutten av mars 1948 kunne man koble anlegget inn på strømnettet igjen. I tillegg til å forsyne Hammerfest, ga dette strøm til de områdene av Kvalsund og Sørøysund som også tidligere hadde fått levering derfra.

På slutten av 1950-tallet startet en større utbygging av Nedre og Øvre Porsa kraftverk, og det gamle kraftverket ble nedlagt. Fra Porsa ble det bygget overføringsledninger på 66 kV som var starten på det som i dag defineres som regionalnettet i Vest- Finnmark. I forbindelse med denne utbyggingen ble det også lagt til rette for 22 kV-uttak fra det nye kraftverket, som blant annet 22 kV-ledningen til Hammerfest ble koblet til.

Ledningen som ble gjenoppbygd etter krigen er fortsatt i drift med 22 kV spenning. Med unntak av endringer ved kryssingen over Kvalsundet og på strekningen fra Rypefjord inn mot Hammerfest, følger ledningen traseen fra 1947. Den inngår i dag i distribusjonsnettet til Hammerfest Energi Nett AS, som i sin helhet eies av Hammerfest Energi AS. Selskapet har sin opp rinnelse i det kommunale Hammerfest Elektrisitetsverk, som ble etab lert i 1891. I 1956 ble elektrisitetsverket omdannet til et interkommunalt selskap. Hammerfest Energi AS eies i dag av kommunene Hammerfest (80 %), Hasvik (10 %) og Kvalsund (10 %).

22 kV-ledningen forsynes i dag både fra kraftverkene i Porsa og fra transformatorstasjonen i Hammerfest. Ledningen har enkeltmaster (E-mast) og portalmaster (H-mast) av rundtømmer og traverser av trebjelker. Det er strekkisolatorer på vinkelmaster og ståisolatorer på bæremaster. Isolatorene er for det meste av glass, og de er ikke skiftet ut etter at ledningen ble gjenoppbygget i 1947. De strømførende linene har linetype Cu 25 massiv og Cu 35 flertrådet. Det er kun skiftet ut til en annen linetype på en kort strekning på Kvaløya.

I Neverfjord på østsiden av Vargsundet er det bevart en strekning med materiell fra ledningen som ble bygget i 1939-1940. Her finnes mastestolper med jordbandmerker med tallet 39 og bokstaven D, mens andre stolper er merket med tallet 47, året da ledningen ble gjenoppbygd.

På en stolpetransformator er det betjeningsplattform av eldre dato. Videre finnes det gammel kobbertråd og gamle porselensisolatorer, som det også er noen av ved fjellet Kvennklubben.

Over Kvalsundet går ledningen i sjøkabel over til Kvaløya. Den opprinnelige sjøkabelen hadde ikke kabelhus på hver side av sundet, men gikk fra stolpe til stolpe. Kabelen ble skrotet på 1970-tallet på grunn av feil, og 22 kV-forbindelsen mellom fastlandet og Kvaløya ble etter dette brutt. Forbindelsen ble opprettet igjen etter at 66 kV-ledningen Skaidi–Hammerfest ble utrangert da denne strekningen ble oppgradert til 132 kV i 2004. 66 kV-ledningens sjøkabel og to kabelhus, samt luftstrekket opp fra sjøen og inn på Kvaløya, ble da ”arvet” av den gamle Porsa-ledningen og benyttes nå til 22 kV-forbindelsen mellom fastlandet og Kvaløya. Kabelhusene hørte opprinnelig til på 66 kV-ledningen Porsa–Kvalsund– Hammerfest, som ble satt i drift i 1959.

Porsa-ledningen går fra fastlandet sør for Kvalsundet til Hammerfest på Kvaløya. Fra kraftstasjonen nede ved Vargsundet går ledningen først et stykke innover Todalen før den runder fjellet Kvennklubben. Ledningen går så nordøstover på innsiden av Kvennklubben før den igjen kommer ned til sjøen og fortsetter dels i åpent lende, dels i bjørkebeltet langs sjøsiden forbi Neverfjord. Så trekker den seg litt opp i høyden igjen og går på innsiden av Skabeluftfjellet før den igjen kommer ned til sjøen ved Beritsjord.

Fra kabelhuset ved Beritsjord krysses Kvalsundet i sjøen over til kabelhuset ved Alnes helt sør på Kvaløya. Kvalsundet er et område med gammel samisk bosetting, og ikke langt fra kabelhuset finner vi et viktig kulturminne knyttet til samisk kultur: Stalloen, en markant naturformasjon som er et gammelt samisk offersted. Samenes tradisjonelle bruk av landskapet ser vi også hver vår og høst når tusentalls med rein svømmer over sundet under flyttingen mellom vinterbeite på fastlandet og sommerbeite på Kvaløya.

Litt lenger inn i sundet krysser de to 132 kV-ledningene fra Skaidi i luftspenn over til Kvaløya. Over den snaukledde og stedvis bratte vestsiden av Kvaløya går 22 kV-ledningen delvis parallelt med disse to ledningene. Den gamle Porsa-ledningen ender i dag i Rypefjord, og derfra går den i kabel og ny 22 kV-ledning frem til Hammerfest transformatorstasjon.

Elektrisitetsutbyggingen i Finnmark gikk langt senere enn i resten av landet, og bortsett fra i noen av byene, var det få som hadde tilgang til elektrisk kraft før andre verdenskrig. Kraftledningen på 22 kV fra Porsa til Hammerfest som ble satt i drift fra juli 1940, var en av de første fjernledningene som ble bygget i fylket. Ledningen var viktig for å dekke det økende strømforbruket i Hammerfest, og utbyggingen ga også landkommunene Kvalsund og Sørøysund tilgang til elektrisk kraft. Porsa-overføringen var således et av pionerprosjektene innen interkommunalt samarbeid om strømforsyningen i Finnmark.

I Finnmark finnes det få materielle spor etter elektrisitetsforsyningen fra før andre verdenskrig. Tyskernes bruk av den brente jords taktikk under tilbaketrekkingen fra Finnmark og Nord-Troms den siste krigsvinteren, ødela det meste av det som fantes av kraftstasjoner og kraftledninger. I Neverfjord finnes det fortsatt en strekning med materiell fra ledningen som ble bygget i 1939-1940. Ved gjenoppbyggingen av ledningen i 1947 ble stolper, isolatorer og annet som ikke var ødelagt, brukt på nytt, og man fulgte den gamle traseen fra før krigen. Porsa-ledningen dokumenterer således kraftoverføring i Finnmark både før andre verdenskrig og fra den første gjenreisingstiden.

Kvalsundet mellom fastlandet og Kvaløya er et interessant ”infrastrukturområde”. Her kan vi i dag oppleve flere generasjoner kraftoverføring til Hammerfest: Porsa-ledningen fra 1940 som ble gjenoppbygd i 1947, kabelhus fra den første 66 kV-ledningen Porsa–Kvalsund–Hammerfest, og litt lenger inn i sundet de to 132 kVledningene fra Skaidi i lange luftspenn med forankringsmaster høyt oppe på fjellet.

Dette kraftoverføringsmiljøet suppleres av en ”usynlig” nyskapning innen kraftproduksjon: verdens første tidevannsmølle som i 2003 ble satt ned på 50 meters dyp i Kvalsundet, og som produserer elektrisitet fra kreftene i den sterke strømmen. Over tidevannsmølla troner Kvalsundbrua som åpnet i 1977, og som er en av Norges lengste hengebruer. Det er et langt sprang fra reinen som svømmer over sundet hver vår og høst til det moderne samfunnets infrastruktur dypt nede i vannet og høyt opp mot himmelen.

En sentral person i elektrisitetsforsyningen i Hammerfest og Vest-Finnmark i hele mellomkrigstiden, gjennom andre verdenskrig og under gjenreisningen, var Johannes Kummeneje. Han var stadsingeniør i Hammerfest fra 1918 til 1946, og hadde samtidig ansvaret for elektrisitetsverket. Kummeneje var blant de siste som forlot den brennende byen den siste krigsvinteren, og begynte allerede mens han var evakuert å legge planer for å gjenoppbygge elektrisitetsverket. I 1946 overtok han den nyopprettede stillingen som driftsbestyrer. Etter over 30 års innsats for Hammerfest Elektrisitetsverk og byen, begynte han i 1949 som driftsleder ved det nystiftede Alta Kraftlag.