Dalsfos
Kragerøvassdraget er et typisk lavlandsvassdrag, rik på sjøer og vann. I dag er det fem kraftverk på den 15 kilometer lange strekningen mellom Tokevatnet og utløpet i Kilsfjorden ved Kragerø. Det eldste og øverste av disse er Dalsfos kraftverk fra 1907. Kraftverket er en representant for landets mindre kraftverk fra de første årene på 1900-tallet. Bomiljøet rundt gir et godt bilde på vannkraftutbyggingens betydning for lokalsamfunnet.
Allerede på 1600-tallet utnyttet sagbruk kraften i Kragerøvassdraget. I 1899 kjøpte Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni tre fosser i vassdraget med tanke på kraftutbygging. Arbeidet med dammen ved Dalsfossen ble satt i gang høsten 1900, og Tokevatnet ble regulert etter at dammen var ferdig i 1903. I 1901 inngikk eier av fossefallet avtale med Kragerø kommune om levering av elektrisitet til alminnelig forsyning. Allerede før Dalsfos kraftverk var ferdig, var det derfor mange abonnenter. Utbyggingsselskapet fikk imidlertid økonomiske problemer og startet derfor ikke byggingen av kraftstasjonen. Det tyske firmaet AEG (Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft) var på jakt etter kraftkilder for en karbidfabrikk. Et nytt selskap med navnet Norsk Elektrokemisk Aktieselskab (NEA) ble konstituert i 1906.
Aksjemajoriteten var tysk. Det var til dels sterk motstand mot at utlendinger skulle gis anledning til kjøp og utnyttelse av norske vannfall. Oppkjøpet av Dalsfos kom midt i den politiske striden om dette spørsmålet. Stortinget vedtok en konsesjonslov 10. juni 1906. Dagen før hadde NEA fått avslag på sin søknad. Den 5. juli samme år ga imidlertid regjeringen konsesjon med hjemmel i den nye loven. Dermed kunne selskapet sette i gang med bygging av Dalsfos kraftverk.
Kraftverket med tre like aggregater på til sammen rundt 5 MW sto ferdig i 1907. Forsommeren 1908 kunne strømmen settes på. Karbidfabrikken startet produksjonen kort tid etter. Under utbyggingen og den senere driften av kraftverket ble det etablert et lite samfunn på stedet med boliger, veier og broer.
Kraftverkene nedenfor Dalsfos er Tveitereidfoss, Langfoss, Vafos og Kammerfoss. Alle fire er fra 1950-tallet, Hvert av disse kraftverkene har en fallhøyde på seks til tretten meter. Installasjonene er på mellom 2 og 3 MW. Det er ingen magasiner nedstrøms Dalsfos kraftverk.
Dalsfos kraftverk inngår for tiden i Statkraft Energi AS sitt arbeid med Landsverneplan Statkraft.
Tokevatnet er regulert og magasinvolumet er på 150 mill. m³. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, korte vannveier og kraftstasjon i dagen. Kraftstasjonen er plassert like nedenfor den tidligere fossen. Fallhøyden er 21 meter. Med den konsentrerte plasseringen av konstruksjonene har kraftverket mange fellestrekk med et elvekraftverk. For Dalsfos kraftverk var det imidlertid mulig å etablere et reguleringsmagasin like oppstrøms fallet.
Dammen er en massivdam i betong. Luft- og vannside er forblendet med utkilt bruddstein satt i betong. Største høyde er omtrent 15 meter, og lengden er rundt 100 meter. Det ble satt inn tappeluke i 1957 og segmentluke i 1994. Det opprinnelige overløpet med nålestengsel har vært en del av flomavledningen. Lengden av denne delen er omkring 65 meter. Etter de nyeste nasjonale retningslinjene tilfredsstiller ikke dammen kravene til sikkerhet mot glidning og velting.
Flomavledningskapasiteten er også for liten. Det skal derfor gjennomføres tiltak for å sikre at dammen får stabilitet og flomavledningskapasitet som tilfredsstiller kravene. Dammen er derfor under ombygging, hvilket blant annet medfører at nålestengslet vil bli fjernet.
Vannveien består av tre rør i klinket stål ned mot stasjonen. Mellom inntaket i magasinet og rørene er det to korte, åpne bassenger som er forbundet med en kort tunnelstrekning. Rørene fra 1907 er i god stand. Alle de fem inntaksluker i tre er også opprinnelige. Disse skal imidlertid skiftes ut. Luker mellom det siste bassenget og rørene i tre/stål ble rehabilitert i 1997.
Det er tre aggregater, alle med horisontale Francis-turbiner. Ett er fra 1907, mens de to øvrige (hver på 2,1 MW) er fra 1958. De tre opprinnelige turbinene ble levert av det tyske selskapet J.M. Voith. De to nyeste ble levert av norske Kværner. Den eldste generatoren er fra det tyske AEG og de to øvrige fra tyske Siemens. Alle er luftavkjølte. Maskinsalens traverskran med en kapasitet på 16 tonn er den opprinnelige fra 1907. I stasjonen er det også opprinnelig utstyr for regulering av vannføringen (spjeld/ventil). To av disse er fortsatt i bruk. Kraftverket har mange gamle komponenter som har vært lite egnet for fjernstyring. Tidligere var vassdraget kjent for mye ål, og det ble derfor sørget for ålekar og åleluke. Arrangementet er fortsatt intakt.
Kraftstasjonsbygningen er oppført i utmurt bindingsverk med klare dekorative detaljer i jugendstil. Eksteriøret er i rød teglstein, hvitmalt tømmer, hvitmalte vindusinnramminger og et enkelt tak, tekket med shingel. Bygningen er godt vedlikeholdt. Det er i de senere år utført oppussing utvendig. Interiøret er romslig og pent. Begge fondveggene har dekorative og tidstypisk utformete vinduer i jugendstil. Inngangspartiet har forseggjorte detaljer i vindusinndeling, trappeløp og utforming av rekkverk. Gulvet er flislagt. Det er satt inn en ny og moderne kontrolltavle.
For Dalsfos kraftverk er helheten med boliger og adkomst ett av argumentene for bevaring som kulturminne. Selv om Dalsfos er ett av de noe mindre kraftverkene som ble bygget i Norge i årene etter 1900, har kraftverket likefullt en framtredende arkitektur, med mange fine og godt bevarte detaljer i både eksteriør og interiør.
Dammen er viktig både som en del av helheten og som et eget byggverk. To nye aggregater ble installert som erstatning for to opprinnelige på slutten av 1950-tallet, slik at det nå bare er ett opprinnelig aggregat tilbake. De tre aggregatene viser en kontinuitet gjennom ett opprinnelig og to fra en periode 50 år senere. Veien fram til kraftverket er til dels smal og svingete, spesielt det siste stykket mot kraftverket. Veien krysser elva over ei hengebro. Dette er på mange måter en attraksjon, som gjør turen fram til kraftverket og kraftverksområdet til en spennende opplevelse.
Relatert informasjon
Fylke: Telemark
Kommune: Kragerø
I drift: 1907
Installasjon: 6 MW
Fallhøyde: 21 meter
Nåværende eier: Skagerak Kraft AS
Kraftstasjon: I dagen
Magasin: Ja
Antall aggregater: 3
Viktige momenter
- godt bevart kraftverk fra like etter år 1900
- representerer de mindre kraftverkene
- dam – med kledning i granitt
- arkitektur – jugendstil og bindingsverk
- mye opprinnelig utstyr
- bomiljø og lokalsamfunn
- anlegget inngår i Landsverneplan Statkraft
Kilder
Litteratur:
- Norsk Elektrokemisk Aktieselskab N. E. A. 1909–1956 (1956). NEA, Oslo.