Hammeren

Hovedstaden Oslo, eller Kristiania som byen het den gang, fikk kommunalt elektrisitetsverk i 1892. Det var et dampkraftverk. På 1890-tallet begynte imidlertid vannkraften å få anvendelse i flere byer i Norge. I Hammerfest ble et vannkraftverk satt i drift i 1891. I 1897 fremholdt en komité at elektrisitetsverket i hovedstaden burde vurdere en overgang fra dampkraft til vannkraft. Veksten i det alminnelige elektrisitetsforbruket og krav fra sporveiene om strøm gjorde det dessuten nødvendig å øke elektrisitetsverkets produksjonskapasitet.

I februar 1898 ble det avertert etter fosser. Samme år besluttet bystyret å erverve vannrettighetene i Bjørnsjøelva og Skjærsjøelva i Nordmarka. Anlegget skulle omfatte inntak i Skjærsjødammen, rørledninger, kraftstasjon ved Hammeren og kraftoverføring fram til en transformatorstasjon i Oslo sentrum. Fra Hammeren var det relativt kort avstand til byen. Dessuten var Skjærsjøens nedbørsfelt i Nordmarka tidligere regulert for blant annet fløting.

Stedet Hammeren hadde navnet sitt etter tidligere industrivirksomhet med blant annet produksjon av jernhammer og spikerhammere. Hammeren kraftverk ble satt i drift i 1900 med fire horisontale aggregater etter en byggetid på to år. Utbyggingen var nybrottsarbeid for de involverte. Arbeiderne slet med tungt utstyr. Det meste av arbeidet måtte utføres med muskelkraft.

Kraftbehovet i hovedstaden økte, og allerede i 1901 ble det installert to aggregater til av omtrent samme størrelse som de fire første. Samlet installasjon ble da 2,1 MW. Også de to siste turbinene ble levert av Jensen & Dahl, mens generatorene ble levert av tyske Allgemeine Elektrisitäts-Gesellschaft (AEG). Kraftverket utnyttet imidlertid kraftpotensialet dårlig. Maskineriet var dessuten komplisert og krevde stor betjening og et omfattende vedlikehold. I 1927 ble derfor stasjonen bygd om. De seks opprinnelige aggregatene ble fjernet og erstattet av ett aggregat på 5 MW. Dette aggregatet er fortsatt i drift.

Hammeren kraftverk er trolig det første norske vannkraftverket som er tegnet av en arkitekt (I. O. Hiort). Tre av fasadene gir et protofunksjonalistisk inntrykk. Bare fasaden som vender mot veien har innslag av tidens rådende stilretning. Denne fasaden har relieff med motiv fra byvåpenet, kronet av en slakk bue. På taket er det et lite, pagodeaktig tårn for de utgående høyspentkablene. Buen og tårnet vitner om jugendstilen.

I forbindelse med utbyggingen ble det nødvendig å bygge ny dam ved Skjærsjøen. Tømmer fra Finland ble benyttet til å sette opp en bolig og prosjektkontor for anleggslederen. Tømmerbygningen i hyttestil står fortsatt og er både arkitektonisk og håndverksmessig av høy kvalitet. I tilknytning til kraftstasjonen ble det oppført en kontorbygning for maskinsjefen og hans assistenter og en bolig med fire leiligheter for maskinistene. Maskinistboligen ble revet i 1975. Kontorbygningen står fremdeles og har tre leiligheter.

Utbyggingen av Hammeren kraftverk var et viktig bidrag til hovedstadens utvikling på begynnelsen av 1900-tallet. Kraftverket viste bedre økonomi enn dampkraftverket og førte til at strømprisene kunne senkes. Vannkraften ga et raskt grunnlag for Oslo bys elektrisitetsforsyning.

Foruten den store fallhøyden, de lange rørledningene, maskinkonstruksjonene og kombinasjonen av kraftoverføring som luftledning og kabler, fikk kraftverket betydning for teknisk forskning. Det ble nemlig bygget et forsøksanlegg der professor Kristian Birkeland videreutviklet det som senere er kjent som Birkeland-Eyde-metoden for framstilling av nitrogengjødning. Disse forsøkene la grunnlaget for selskapet Norsk Hydro som utgjorde en viktig del av elektrokjemisk industri i Norge.

Kraftstasjonen kan være den første i Norge som ble tegnet av en arkitekt. Bygningen har gode bevarte arkitektoniske kvaliteter. Det opprinnelige eksteriøret er stort sett intakt, men det er oppført et lite tilbygg på den ene siden av den nedre kortveggen. Ved hovedporten er gamle lamper tatt vare på. Interiøret har bevart opprinnelige detaljer som lysarmatur, verktøytavler og rekkverk i trapper. Instrumenttavla er imidlertid blitt flyttet til maskinsalen. De arkitekttegnede husene i tilknytning til kraftverket øker den kulturhistoriske verdien. Mange av reguleringsmagasinene og dammene er eldre enn Hammeren kraftverk. De representerer derfor også tidligere tiders dambygging. Samtidig viser anleggene hvordan eldre byggverk kunne tas i bruk for nye formål. Og selv om magasinene er små, kan Hammeren kraftverk med sine mange reguleringer og dammer sammenlignes med utbygginger som kom langt senere.

Med tiden kunne ikke Hammeren kraftverk dekke hovedstadens elektrisitetsbehov. Senere på 1900-tallet skulle nye og vesentlig større utbygginger dekke hovedstadens elektrisitetsbehov. Men til tross for en beskjeden produksjon etter dagens målestokk er Hammeren kraftverk et viktig kulturminne.