Herlandsfoss

Hosanger, Haus og Hamre kommunale kraftverk ble stiftet i 1916. De involverte kommunene var enige om å bygge ut Herlandsvassdraget på Osterøy nær Bergen. Vassdraget består i hovedsak av Storavatnet og Løtveitvatnet. Herlandsfoss kraftverk ble satt i drift med fire aggregater i 1919. Til utbyggingen hørte også linjenettet til eierkommunene og andre deler av fylket. For å produsere anleggskraft ble det bygd et provisorisk kraftverk på vestsiden av Herlandselva. Områdets kraftutbygging var viktig for den lokale sysselsettingen.

Kraftverket ble bygd med råsprengt trykksjakt og trykktunnel i stedet for frittliggende rør i dagen eller sjakt i fjellet. Det var første gang i Norge. Råsprengt utførelse vil si at fjellet alene tar opp vanntrykket. Trykket på nesten 140 meter var stort og dristig ut fra tidligere erfaringer. Store byggekostnader sammen med reduserte kraftleveranser førte til økonomiske vanskeligheter for kraftverket. I 1925 kom det i stand en gjeldsordning etter initiativ fra Justisdepartementet. Det opp­rinnelige kraftselskapet ble oppløst, og et nytt selskap med navnet Herlandsfoss Kommunale Kraftverk (HKK) ble konstituert. Kraftselskapet, som fortsatt var eid av de tre kommunene, fikk egen administrasjon og overtok både kraftverket og salg av kraften. Eierkommunene fikk kraft som ga grunnlag for industri og vekst.

På 1930-tallet ble det i samarbeid med Bergens­halvøens Kommunale Kraft­selskap (BKK) inn­gått en langsiktig avtale med Norges Statsbaner (NSB) om levering av strøm til drift av jern­banen mellom Voss og Granvin. Etter andre verdens­krig økte kraft­forbruket i leverings­området sterkt. I 1930 var behovet 12 GWh per år og i 1965 var behovet 70 GWh. Kraftverket pro­duserte rundt 35 GWh. Det var mer kraft­potensial i området. I 1989–1990 ble det sprengt en 1 700 meter lang tunnel for overføring av vann fra Botnavatnet i Hesjedalsvassdraget til Blomdalsvatnet ovenfor Storavatnet. Overføringen ga en produksjonsøkning på 6 GWh per år.

Maskinene i kraft­stasjon­en var etter hvert blitt nedslitt og krevde mye vedlikehold. I 1992 ble det satt i gang rehabilitering av kraft­verket. Arbeidene besto først og fremst i bygging av ny kraft­stasjon, men omfattet også over­førings­tunnelen fra Storavatnet til Løtveit­vatnet. Etter 75 års drift ble den gamle kraft­stasjonen tatt ut av drift i 1995. Den nye kraft­stasjonen stod ferdig samme høst. Rehabili­teringen ga en produksjons­økning på om­trent 25 prosent.

Herlandsfoss kraft­verk ut­nytter fallet fra inn­taks­­magasin­et i Løtveit­vatnet til Herlandselva kort opp­­strøms elvas utløp i Fotlandsvågen, en avgrening fra Oster­fjorden øst for Bergen. Fallhøyden er i dag 138 meter. Slukevnen for nå­værende kraftstasjon er 11,5 m³/s, mens den gamle hadde 12 m³/s. Kraftverkets hoved­deler er magasiner, dammer med flomavledning, inn­tak, vannveier og kraft­stasjon med permanent­utstyr. Gjennomsnittlig årlig tilsig til kraftverket er 165 mill. m³. Det er gode reguleringsforhold i vassdraget med utbygd magasinkapasitet på nesten 80 mill. m³. Hovedmagasinet i Storavatnet har et volum på 77 mill. m³. Dammen ved Storavatnet er en massivdam i betong. Den var ferdig i 1919 og gir en oppdemning på to meter. Største damhøyde er 3,5 meter, og lengden er 23 meter. Det er fritt overløp for flomavledningen.

Driftstunnelen fra inntaket i Løtveitvatnet til fordelingsbassenget har en lengde på 1 325 meter og et tverrsnitt på åtte m². Bassenget er utsprengt i fjell øst for kraftstasjonen. Derfra er det en 180 meter lang råsprengt trykksjakt ned til kraftstasjonens høydenivå og deretter to frittliggende, parallelle rør med en lengde på 200 meter fram til kraftstasjonen. En siste, kort strekning ligger rørene i dagen, men ellers er de lagt i tunnel. Fra den gamle kraftstasjonen ble vannet ledet ut i Herlandselva gjennom en 65 meter lang tunnel. Kraftverket har råsprengt (ufôret) trykksjakt, og opprinnelig var tunnelen tilsvarende. Kort tid etter at anlegget ble satt i drift, oppstod det store lekkasjer i tunnelen. Det ble derfor støpt en betongpropp nær overgangen mellom tunnelen og sjakten. Fra proppen ble det lagt frittliggende rør fram til turbinene.

Den gamle kraftstasjonen i tre etasjer er bygd i betong med forblending av gråstein. Bygningen har en lengde på 35 meter, og maskinsalen utgjør 27 ganger 12 meter. Kraftstasjonen har fire like horisontale turbiner. De er utført som Francis spiralturbiner og med direkte drift av generatorene. Norske Myrens Verksted leverte turbinene, som hver har en ytelse på 3 MW. De ble ombygd med godt resultat av norske Kværner Brug på 1930-tallet. Den nye kraftstasjonen ligger like ved den gamle og har ett horisontalt aggregat - en Francis-turbin med en ytelse på 13,8 MW. Fallet er to meter mer enn for den gamle stasjonen, oppnådd ved at den nye turbinen er senket lenger ned i terrenget. Generatoren på 15 MVA er levert av ABB (ASEA Brown Boveri). Kraftverket er i dag fullt automatisert. Nytt apparatanlegg ble installert i 1993, og er sammen med kontroll­anlegget plassert i den gamle kraftstasjonen.

Den gamle kraftstasjonsbygningen er en verdig representant for kraftstasjoner som tidlig på 1900-tallet ble tegnet og oppført i en stil som minner om middelalderens borger og slott. Det er ikke kjent hvem som har tegnet bygningen, men inspirasjonen til apparathuset antas å være Rosenkrantztårnet i Bergen. Den nye stasjonen har en vakker fasade i gråstein og glass og er plassert delvis inne i fjellveggen. Det er en selvstendig arkitektonisk løsning. Bygget er på en fin måte tilpasset den gamle kraftstasjonsbygningen, men i et moderne formspråk. Arkitekt er Anne Brith Ege.

Herlandsfoss er et lite kraftverk, men med en utvikling som er karakteristisk for flere kommunale kraftverk. Utbyggingen ga store, positive virkninger for lokalmiljøet. Den flotte monumentalbygningen er pusset opp og gjort om til museum. De gamle turbinene, generatorene og annet utstyr står igjen og er stort sett som da kraftverket ble satt i drift i 1919. Kontrollanlegget på ”brettet” er selvsagt ikke i bruk lenger, men er fortsatt på sin opprinnelige plass, en etasje opp fra maskinsalen. Kraftverket er et pioneranlegg. For første gang i Norge ble det nyttet råsprengt (ufôret) trykksjakt og trykktunnel i stedet for frittliggende rør i dagen eller i sjakt i fjellet. En årsak til løsningen for Herlandsfoss var stålmangelen i årene like etter verdenskrigen. Trykket på nesten 140 meter var stort og dristig ut fra tidligere praksis og erfaringer. Tunnelen hadde størst vanntrykk og minst overdekning og var ikke vellykket. Sjakten forble imidlertid råsprengt. Erfaringene fra Herlandsfoss er noe av grunnlaget for den videre utviklingen av sjakter i vannkraftverk. Men først etter andre verdenskrig ble råsprengt trykksjakt vanlig, i takt med at stadig flere kraftstasjoner ble plassert i fjell. Etter hvert ble det tatt i bruk råsprengte sjakter med vanntrykk på mange hundre meter.