Kykkelsrud

En lokal brukseier, Anders C. Furuholmen, var fra 1860-tallet eier av fossestrykene ved Kykkelsrud. Han moderniserte både en mølle og et sagbruk på eiendommen, sprengte kanaler, bygde dammer, hus, og anla gode veier ned til anleggene. Fosse­kraften kunne utnyttes videre, og neste prosjekt ble et tresliperi. Etterspørselen etter tremasse økte sterkt, og Kykkelsrud lå gunstig plassert med jernbane i nærheten. Firmaet A/S Glommens Træsliberi ble etablert med Furuholmen som aksjonær. Han planla også et kraftverk for elektrisitetsproduksjon ved Kykkelsrud. Men etter mislykkede forsøk på å skaffe tilstrekkelig kapital overtok det tyske selskapet Schuckert & Co. Glommens Træsliberi, og dermed også kraftverksplanene.

Utbyggingen av Kykkelsrud kraftverk startet i år 1900. Den omfattet flere fosser, men omtales ofte kun med henvisning til en foss - Kykkelsrudfoss. Kraftverk var planlagt med 13 aggregater og en ytelse på 33 MW. De to første aggregatene ble satt i drift i 1903. De var like store, med vertikale Francis-turbiner med en ytelse på til sammen 4,4 MW (6 000 hk). Fallhøyden varierte fra 15,5 til 19 meter i det uregulerte vassdraget. Første byggetrinn var fullført da to aggregater ble satt i drift i 1906. Kraftstasjonsbygningen ble utvidet og ytterligere fem aggregater installert fram til 1913. I løpet av disse årene inntraff også et eierskifte. Aktieselskabet Hafslund, stiftet i 1898, overtok i 1910 aksjemajoriteten i Glommens Træsliperi og dermed også Kykkelsrud kraftverk. Planen var nå å overføre strøm til hovedstaden. Den store avstanden gjorde at strømmen måtte transformeres opp til 20 kV. Det var den gang høyest i Europa. Etter datidens målestokk var det også en lang overføring. De to aggregatene fra 1903 ble skiftet ut med to nye i 1936. Det tolvte og siste aggregatet i Kykkelsrud kraftverk kom i drift i 1948. Installasjonen var da 60 MW. I 1989 ble de ni eldste, gjenværende aggregatene tatt ut av drift. I dag er kun de tre nyeste aggregatene, ett fra 1936 og to fra 1948, som er operative, og de brukes hovedsakelig i perioder med stor vannføring.

Inntaksdammen for det opprinnelige anlegget ble bygd en kilometer ovenfor kraftstasjonen. Dette var en massivdam i betong. Fra inntaket var det en kanal på østsiden av elva og ned til kraftstasjonen. Kanalen hadde stort falltap og begrenset kapasitet. I årene 1939–1941 ble det derfor bygd en platedam med største høyde 24 meter tvers over elva like ovenfor kraftstasjonen. Fra inntaksmagasinet ble det bygd en ny inntakskanal med større kapasitet enn den gamle. Den tidligere dammen ble nedlagt. I 1963 kom et nytt kraftanlegg i drift som med to aggregater utnytter et fall på 26 meter i Kykkelsrudfossen og Fossumfossen. I 1985 ble dette anlegget utvidet med ett aggregat til. Installasjonen er nå 190 MW.

Kykkelsrud kraftverk ble tatt ut av drift høsten 2008, da byggingen av et nytt aggregat (i egen bygning) i FKF kraftverk på samme sted ble oppstartet. Det nye aggregatet ble etablert i inntakskanalen til det gamle kraftverket.

Det gamle kraftverket utnytter fallet i Kykkelsrudfossen. Kraftstasjonen er plassert langs elva. I kraftstasjonen er det tolv aggregater, alle med vertikal oppstilling. De ni eldste er ikke lenger i bruk, men de står fortsatt på de opprinnelige oppstillingsplassene. De tre som fortsatt er i drift, ble installert i perioden 1936–1948 og ble levert av Kværner. Nåværende fallhøyde er omtrent 20 meter, og de tre aggregatene har en slukeevne på 135 m³/s. Anleggets hoveddeler er inntaks­magasin, dam med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon

Den nye kraftstasjonen er plassert mellom den gamle inntakskanalen og det nye flomløpet. Ved byggingen av det nyeste anlegget ble vannstanden hevet ved Kykkelsrud, og Fossumfoss ble neddemt. Dammen er en betong lukedam som var ferdig i 1963. I den delen av dammen som dekker det gamle elveløpet, er det fire flomløp med segmentluker. I bunnen av dammen er det betongplater som danner en terskel, og som understøttes av de fem hovedpilarene i flomløpet. Det er dermed uvanlig store spennvidder. Dammen har en total kronelengde på vel 300 meter. Inntaksmagasinet er felles for de to kraftverkene og er etablert ved en oppdemning, men magasinet har en ubetydelig størrelse. Både Kykkelsrud og det nye anlegget er derfor typiske elvekraftverk. Det er dermed avgjørende for produksjonen hvordan magasinene lenger opp i vassdraget man­øvreres. Fra de to inntaksbassengene er det korte vannveier til turbinene i de to kraftverkene. Turbiner og sugerør er plassert under selve fjelloverflaten, mens maskinsalen er synlig over terrenget. Fra hver turbin er det sprengt en kort tunnel som er betongfôret og utformet som en forlengelse av sugerøret. Fra hver tunnel er det en felles kanal ut til elva.

Det gamle kraftverket skal kunne kjøres samtidig med det nye, særlig når vannføringen er større enn det som brukes i det nye kraftverket. Opprustning av anlegget ble utført i 1989–90 og besto blant annet i en ny inntakskonstruksjon.

Arkitekturen er fra forskjellige epoker. I den opprinnelige delen ses den tids moderne jugendstil mest i de rent dekorative elementene. Det er ikke kjent hvem som tegnet denne delen. I 1941 fikk Thorvald og Henning Astrup oppdraget med å tegne en utvidelse av kraftstasjonen. Hoved­trekkene i det opprinnelige anlegget ble videreført, særlig i interiørene. I eksteriørene ble tilføyelsene markert ved en ny vindusform i nordgavlen. Det nye anlegget ble tegnet av arkitektene Knut Astrup og Gudmund Bakke. Denne delen er et av de mest særpregede anleggene av denne typen fra de tjue første årene etter den andre verdenskrig. Maskinsalen er plassert i en langstrakt hoveddel.