Nedre Vinstra

Vinstra er en sideelv til Gudbrandsdalslågen. Fosser i elva er blant andre Kamfossen og Vinsterfossen. Nedre Vinstra kraftverk ble prosjektert i hemmelighet under andre verdenskrig. Vinstra Kraftselskap ble stiftet i 1946 med utbygging av Vinstra­vassdraget som hovedmål. Eierne var to kommunale kraftselskaper. Konsesjon for utbyggingen ble gitt samme år, og anleggsarbeidene startet for alvor i 1947. Kraft­stasjonen ble plassert i fjell. De to første aggregatene kom i drift i 1953. Kraftbehovet steg raskt, og i løpet av noen få år ble ytterligere to aggregater satt i drift. Total installasjon var da fire like store aggregater på til sammen 200 MW. Kraftverket ble utvidet med et aggregat på 100 MW i 1989. Som ett av de første, store fjellanleggene i Norge ble noen av de nye, mekaniserte fjellsprengningsmetodene tatt i bruk. Det moderne utstyret var borkrone av hardmetall, lette trykk­luft­maskiner, knematere, trykkluftlastemaskiner, vogner og diesellokomotiver. Tilløps­tunnelen på 23, 6 km ble drevet fra fem tverrslag og var den lengste kraftverkstunnelen i Europa på den tiden.

Nedre Vinstra kraftverk utnytter et fall på 448 meter. Kraftverkets hoveddeler er magasin, dam, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Magasinet har et volum på 31 mill.m³. Dammen er en lamelldam, som er en type betongdam. Største høyde er 25,5 meter. Damkronen har en lengde på 140 meter. Fra inntaket ble det drevet en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 m² fram til svingekammeret.

I 1964 ble tre bekkeinntak tatt inn på tilløpstunnelen. Fra svingekammeret var det opprinnelig to trykkrør. Disse ble fritt opplagt i samme stoll og med en lengde på 700 meter ned til turbinene. Kraftstasjonen er plassert i fjell, med transformatorhallen og maskinsalen plassert parallelt og relativt nær hverandre. Den opprinnelige utbyggingen fra 1950-tallet har fire vertikale aggregater. Det var ikke levert Francis-turbiner for så stor fallhøyde tidligere da de to første kom i drift i 1953. De fire turbinene ble levert av Kværner, som også leverte turbinen ved utvidelsen i 1989. De to første maskinene har samme konstruksjon som turbinene til Hol I i Hallingdal, men Nedre Vinstra har litt større fallhøyde. Dermed var denne fallhøyden og ytelsen størst i Norge. Fallhøyden ble også regnet som verdensrekord for Francis-turbiner. Den tredje generatoren fra 1950-tallet ble levert av Brown Boveri, Milano, mens de øvrige er levert av NEBB. Det er sidespor fra Dovrebanen gjennom adkomsttunnelen og inn i maskinsalen.

På 1980-tallet ble det vedtatt at kraftverket skulle utvides. Arbeidene ble fullført i 1989. Utvidelsen besto i installasjon av ett nytt aggregat, forlengelse av maskinsalen, fullprofilboring av ny tilløpstunnel, sprengning av trykktunnel, noen andre endringer av tilløpssystemene og en ny utløpstunnel. Dermed har kraftverket nå to parallellkoblede tilløpstunneler og to separate utløpstunneler. Den borete delen av tilløpstunnelen har en lengde på 17 kilometer og en diameter på 4,75 meter. Fra den borede tunnelen er det en trykktunnel med en lengde på seks kilometer ned til kraftstasjonen.

Tilkoblingen av to av de opprinnelige aggregatene til den nye trykktunnelen var en viktig del av oppgaven på 1980-tallet. Sprengningsarbeidene for forlengelse av kraftstasjonen ble utført mens det gamle anlegget var i full produksjon. Maskinhallen ble forlenget fra 70 meter til 100 meter. Den nye delen har en høyde på 40 meter og den opprinnelige delen 30 meter. Bredden er tolv meter. Etter utvidelsen i 1989 er kraftverket blitt relativt komplisert. De to vannveiene har forskjellige tapsforhold, og turbinene har forskjellige virkningsgrader. Det er derfor lagt inn et avansert kontrollsystem som beregner den mest lønnsomme bruken av vannet.

Veggene i maskinsalen er støpt. Dermed vises ikke noe av fjelloverflaten. Dette kan sies å være tradisjonsbundet og var relativt vanlig for noen av de tidligste kraftstasjonene i fjell. I senere utbygginger forsøkes et annet formspråk, som å la fjellet være bart der det er mulig. Utvidelsen er i hovedsak i samme stil som opprinnelig maskinhall.

Nedre Vinstra kraftverk er et viktig kraftverk fra de første årene etter den andre verdenskrig. Med en installasjon på 200 MW var det et kraftverk av betydelig størrelse. Det representerer gjenoppbyggingen etter krigen og dermed også noe av grunnlaget for etterkrigstidens velstandsutvikling. Erfaringene har vært verdifulle både nasjonalt og for Norges internasjonale anseelse. Utbyggingen representerer en tidlig og viktig del av den store tekniske utviklingen innen norsk fjellsprengningsteknikk. Turbinene, generatorene og transformatorene har alle en betydelig størrelse for sin tid, og er en viktig del av norsk kompetanseutvikling innen disse fagfeltene. Utvidelsen på 1980-tallet er et eksempel på en nyere tids fremste teknikk gjennom bruk av fullprofilboring og også hvordan en ny utbygging eller utvidelse både teknisk og miljømessig kan kombineres med en eksisterende utbygging på en vellykket måte. Lamell­dammen finnes det bare noen få av i Norge. En lamelldam er en overgangstype mellom den tyngre gravitasjonsdammen (massivdam) og den lettere platedammen.

Damtypen består av flere lameller plassert side ved side. De fleste andre lamelldammer i Norge er en del av en dam som består av flere damtyper. Dette er ikke tilfelle for Olstappen, som dermed kan karakteriseres som en helt og holdent ”ekte” lamelldam.