Oltedal
Flere norske byer fikk elektrisk lys i løpet av 1890-årene. I Stavanger startet planarbeidet for vannkraftutbygging i kommunal regi på slutten av 1800-tallet. Da hadde et godt utbygd gassverk siden 1865 forsynt byens innbyggere med energi. Oltedal kraftanlegg i Oltedalsvassdraget var i drift fra 1909. Kraftverket representerer den kommunale utbyggingen i årene frem mot 1920. Innenfor et avgrenset område finnes også det midlertidige kraftverket som ble bygget for å gi strøm i anleggsperioden og et nytt kraftanlegg som fra 1994 erstattet Oltedal kraftverk.
I 1899 nedsatte Stavanger kommune en komité som skulle utarbeide plan for kraftforsyningen til byen. Kommunen hadde da fått tilbud om å kjøpe fallrettigheter i Oltedalsvassdraget. En utfordring var at vassdraget lå mer enn tre mil fra byen. Dermed ble kraftoverføringen sett på som svært usikker og saken ble i første omgang stilt i bero. I 1907 ble så en ny plan for kraftutbygging vedtatt av bystyret. Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og alle maskinleveransene var satt bort til norske leverandører. Turbinene og generatoren ble således levert av henholdsvis Kværner og NEBB, to tradisjonsrike norske bedrifter.
To aggregater med en ytelse på til sammen 3 MW var driftsklare i 1909. Fra kraftstasjonen ble kraften ført 33 kilometer som trefase vekselstrøm med en spenning på 30 kV til en sekundærstasjon. Her ble strømmen nedtransformert til 6 kV. I 1911 og 1914 ble ytterligere to aggregater satt i drift. Disse kom også fra Kværner og NEBB. For å skaffe anleggskraft til den første utbyggingen ble det bygget et lite kraftverk.
I 1916 ble det bygd et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget. Ett av aggregatene i Oltedal ble flyttet dit. Bakgrunnen var et ekstremt tørrår med for lite vann til å holde hele Oltedal i drift. Det var derfor bedre å utnytte vannet i et ekstra fall. Det provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935. Da ble det bygd et nytt og større kraftverk på samme sted. Dette kraftverket er fortsatt i drift, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944. I Oltedal kraftverk ble det allerede i 1917 satt inn et nytt og større aggregat. Behovet for stadig mer kraft til Stavangerregionen førte til bygging av flere kraftverk. Da måtte også spenningen på overføringslinjene og i Oltedal økes til 50 kV. Dette ble gjennomført i 1921. Turbinene i Oltedal kraftverk ble sprengt under krigshandlinger i 1940, men med nye turbiner på plass kom driften i gang igjen innen utgangen av året.
I 1994 ble den gamle kraftstasjonen fra 1909 erstattet med en ny bare noen få meter fra den gamle. De fire aggregatene i den gamle kraftstasjonen ble da tatt ut av drift. Produksjonen i den nye stasjonen er omtrent 30 prosent større enn i den gamle. Dette skyldes større installasjon, mindre falltap og høyere virkingsgrad.
Oltedal kraftverk ble overført fra Stavanger kommune til Lyse Kraft i desember 1991.
Oltedal kraftverk utnytter fallet fra Oltedalsvatnet til kraftstasjonen. Magasinvolumet er på 28,8 mill. m³. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon. Det er i tillegg mindre reguleringsmagasiner i to nærliggende vann. Ved begge magasinene er det en liten murdam fra rundt 1920. Damanlegget ved Oltedalsvatnet består av lukedam og jorddam. Samlet lengde er på nær 40 meter, og største høyde er fem meter. Fra inntaket ble det sprengt en tunnel fram til fordelingsbassenget. Fordelingsbassenget er innsprengt i fjell. Fra fordelingsbassenget var det opprinnelig to rør ned til kraftstasjonen. Deler av de gamle rørene ligger der fortsatt. Til den nye kraftstasjonen er det ett rør. Fra kraftstasjonen er det en kanal med noen hundre meters lengde ned til elva. Både den gamle og den nye kraftstasjonsbygningen er plassert i dagen.
Aggregatene i den gamle er bevart som da de ble tatt ut av drift i 1994. De fire horisontale Francis-turbinene fra 1940 ble levert av Kværner. Ytelser er fra 1,5 til 2,4 MW. Generatorene fra NEBB er de samme som de opprinnelige fra tiden like før og under den første verdenskrig. De to eldste er på 1,4 MVA, mens de to øvrige er på 2,2 MVA. Det opprinnelige kraftverket kunne forsyne området på eget nett, noe det nye fra 1994 ikke kan. Den nye kraftstasjonen har ett aggregat, med horisontal oppstilling. Francis-turbinen på 9 MW er levert av Kværner. Generatoren på 10 MVA er levert av selskapet ABB. Dette selskapet var en sammenslåing av fire store norske industriaktører, blant annet NEBB og Elektrisk Bureau.
Aggregatene i den gamle er bevart som da de ble tatt ut av drift i 1994. De fire horisontale Francis-turbinene fra 1940 ble levert av Kværner. Ytelser er fra 1,5 til 2,4 MW. Generatorene fra NEBB er de samme som de opprinnelige fra tiden like før og under den første verdenskrig. De to eldste er på 1,4 MVA, mens de to øvrige er på 2,2 MVA. Det opprinnelige kraftverket kunne forsyne området på eget nett, noe det nye fra 1994 ikke kan. Den nye kraftstasjonen har ett aggregat, med horisontal oppstilling. Francis-turbinen på 9 MW er levert av Kværner. Generatoren på 10 MVA er levert av selskapet ABB. Dette selskapet var en sammenslåing av fire store norske industriaktører, blant annet NEBB og Elektrisk Bureau.
Teknisk er utbyggingen representativ for årene rundt 1900 med magasin, tunnel og rør fram til kraftstasjonen i dagen. Maskinhallen er typisk for en mellomstor kraftstasjon fra denne perioden. Oltedal kraftverk viser at arkitektur og byggeskikk også var viktig for de noe mindre kraftanleggene. Kraftstasjonen representerer den kommunale utbyggingen og viser dermed elektrisitetsforsynings lokale betydning. Den lille kraftstasjonsbygningen i teglstein fra byggeperioden står fortsatt. Det er således tre utgaver av kraftstasjonsbygninger på stedet. En ny kraftstasjon på 1990-tallet gjorde det mulig å ivareta anlegget fra 1909 som kulturminne. Maskinhallen med maskiner ble pusset opp med de opprinnelige fargene. Koblingsanlegget står også som den gang. For demonstrasjon er skallet delvis tatt av én turbin og én generator. Kontrollrommet har nå vinduer mot maskinsalen, men var opprinnelig åpent. Kontrolltavla er fra 1950–60-tallet.
Det forelå våren 2011 en rivingssøknad på Oltedal kraftstasjon fra 1909 fra eier Lyse Energi. Søknaden er avslått av kommunen og kraftstasjonen er i kulturminneplan for Gjesdal kommune 2012 blitt regulert til spesialområde bevaring.
Relatert informasjon
Fylke: Rogaland
Kommune: Gjesdal
I drift: 1909
Installasjon: 6,4 MW (ikke i drift)
9 MW (ny kraftstasjon 1994)
Fallhøyde: 66 meter
Nåværende eier: Lyse Produksjon AS
Kraftstasjon: I dagen
Magasin: Ja
Antall aggregater: 5, hvorav 1 er i drift
Viktige momenter
- den todelte kraftforsyningen
- kommunal utbygging
- representativ for epoken
- arkitektur – stilfull bygning
- kraftstasjonen, turbiner og generatorer, godt vedlikeholdt
- ny kraftstasjon like ved
- kombinasjonen av gammelt og nytt ”småkraftverk”
Kilder
Litteratur:
- Fortidsvern 4/1998 (1998). Fortidsminneforeningen, Oslo.
- Nerheim, Gunnar, Ramskjær, Liv og Øye Gjerde, Kristin (1997): Ingen skal fryse med kraft ifra Lyse. Lyse Kraft fra 1947 til 1997. Lyse Kraft, Sandnes.
- Kulturminneplan for Gjesdal kommune 2012-2020
- Nerheim, Gunnar og Øye Gjerde, Kristin (1998): Energiske linjer. Stavanger Energi AS, Stavanger.
- Stavanger Elektricitetsverk (ca. 1911). Aktieselskabet Kværner Brug, Kristiania.