Hillevåg
Transformatorstasjonen i Hillevåg er et eksempel på nyere industriarkitektur med god kvalitet, bygget i et moderne, nordisk formspråk. Like ved finner vi ”Tårnet i Hillevåg”, et minne fra strømforsyningen til den tyske Kvalebergleiren under andre verdenskrig.
Rundt midten av 1960-årene tok Stavanger de første stegene i retning av å bli landets oljehovedstad. Byen utvidet sine grenser, og har siden hatt en formidabel vekst. Stavanger er i dag Norges fjerde største by og kommune med 125 000 innbyggere.
Den sterke veksten og en generell velstandsøkning førte til økende kraftforbruk, og som følge av dét, gjennomførte elektrisitetsverket i Stavanger på 1980-tallet en opprustning av ledningsnettet i byen. Som del av denne opprustningen, ble det bygget nye transformatorstasjoner på Buøy og i Hillevåg. Disse inngår i en ring av transformatorstasjoner som reduserer spenningen fra 50 til 10 kV før strømmen viderefordeles til de mange transformatorkioskene i bydelene.
Før disse to stasjonene ble bygget, hadde elektrisitetsverket i Stavanger gått inn for at transformatorstasjoner skulle utformes i samarbeid med arkitekt. Dette skjedde etter at det hadde kommet klager på utseendet til en transformatorstasjon som ble bygget rundt 1980. Klagen fikk følger for utformingen av de neste transformatorstasjonene til Stavanger Energi, deriblant Hillevåg og Buøy. I dette prosjektet har vi valgt å presentere transformatorstasjonen i Hillevåg, men omtaler også stasjonen på Buøy.
Transformatorstasjonen i Hillevåg, sør for Stavanger sentrum, ble satt i drift i 1988. I dette området lå tidligere Kvalebergleiren, en stor militærleir som tyskerne anla i 1940. Etter krigen ble leirområdet gradvis overtatt for sivile formål, og det benyttes nå i første rekke til næringsvirksomhet. Stasjonen grenser opp til en grusbane som var militærleirens ekserserplass. Den har senere vært i bruk som idrettsplass og fotballbane, som fikk sitt garderobe- og dusjanlegg innpasset i den nye transformatorstasjonen da den ble satt opp.
Ved grusbanen står en særpreget bygning som blir kalt ”Tårnet i Hillevåg”. Dette var et vakttårn som tyskerne satte opp omtrent midt i Kvalebergleiren. Bygningen var i tillegg transformatorkiosk som forsynte leiren med strøm. Den er oppført i mur over tre etasjer, og har en plattform/terrasse på toppen av den inntrukne toppetasjen. Etter krigen var bygningen en periode i bruk som magasin for arkivet til daværende Hetland kommune, som Hillevåg hørte under frem til 1965. Tårnet gikk ut av bruk som transformatorkiosk da den nye stasjonen på Hillevåg ble bygget i 1988.
Elektrisitetsverket i Stavanger ble i 1998 en del av det nye energikonsernet Lyse Energi AS, som i dag eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Stasjonen eies i dag av Lyse Elnett AS, et av Lyse Energis heleide datterselskaper for henholdsvis produksjon, gass, handel, nett, tele og marked.
Transformatorstasjonen har inngående 50 kV-kabler fra transformatorstasjonene Ullandhaug og Haugesundsgata i Stavanger. Her transformeres spenningen ned fra 50 til 10 kV for viderefordeling i kabel rundt til de mange transformatorkioskene i bydelene. Det tekniske anlegget består av to store transformatorer, bryteranlegg for 50 og 10 kV, samt kontrollrom.
Transformatorstasjonene i Hillevåg og på Buøy er begge tegnet av Stavanger-kontoret Hoem–Kloster–Jacobsen. Konsulenter for bygg var sivilingeniørene Boye og Waage & Co AS, og for elektro ingeniørene Høie og Kristiansen A/S. De to bygningene inneholder stort sett de samme funksjonene, men ulike tomtesituasjoner har gitt dem høyst forskjellige plandisposisjoner og formuttrykk. På Buøy, en av øyene nord for Stavanger sentrum, ligger stasjonen nede ved sjøen innerst i Galleivågen, og den langstrakte bygningen krummer seg etter terrenget rundt en utsiktshaug.
Stasjonen i Hillevåg ligger innpasset i et sammensatt gatemiljø av større lager- og industribygg. Den urbane situasjonen har gitt en mer kompakt og sluttet form. Dette er et toetasjers bygg, der bryteranlegget for 50 kV er plassert i rommet over 10 kV-anlegget. Transformatorcellene er inkorporert i bygningskroppen, skilt ut fra teglfasaden med kraftige bjelkestengsler i betong, og med lette buete ståltak som hever seg opp over det flate betongtaket. Hovedfasade og hovedinngang er mot sør, der verksted, garderobe og spiserom er plassert.
I sin presentasjon av prosjektet i tidsskriftet Byggekunst nr 5/1989, skriver arkitektkontoret at de relativt store og enkle funksjonene som ikke kreverdagslys, gjør formingsoppgavene til en skulptural utfordring. Denne oppgaven må man kunne si at de har lykkes godt med i Hillevåg transformatorstasjon. Hovedform og variert bruk av teglstein har gitt en vakker bygning. Stasjonen kan gi assosiasjoner til en borg, med runde og buede åpninger i teglfasadene der vindusflater, porter, lufteventiler og ”skyteskår” er trukket inn i vegglivet. Den gamle transformatorkiosken ved siden av skal – med sin faste form – ha vært en inspirasjonskilde for arkitektene da de tegnet stasjonen. Uteområdet rundt bygningen er for øvrig fint parkmessig opparbeidet med steinmurer, plener, busker og trær.
Arkitektene Knut Hoem, Louis Kloster og Nils Jacobsen, og deres medarbeidere, leverte fra rundt 1960 og i tiårene etter en betydelig innsats innen både planlegging og arkitektur i Stavanger og omegn. De arbeidet innenfor et modernistisk, nordisk formspråk, og dyrket materialenes egenverdi. I en artikkel om arkitektkontoret i Byggekunst nr 8/1985 skriver redaktør Ulf Grønvold at Hoem, Kloster og Jacobsen har stått for slitesterke kvaliteter i dynamiske Stavanger.
Transformatorstasjonen i Hillevåg ble bygget i forbindelse med at ledningsnettet i byen ble opprustet for å møte det økende kraftforbruket i den eksupderende oljehovedstaden. På et vis kan man dermed si at stasjonen er et resultat av ”oljå”.
Dette er en av de stasjonene som ble oppført etter at elektrisitetsverket i Stavanger på 1980-tallet gikk inn for at transformatorstasjoner skulle utformes i samarbeid med arkitekt. Her har det gitt et vellykket resultat. Bygningen er et godt eksempel på gjennomført industriarkitektur i et moderne, nordisk formspråk. Den er godt integrert i gatemiljøet, og garderobene for idrettsplassen ved siden av viser at også en transformatorstasjon kan ha rom for flerbruk.
Ved siden av stasjonen står transformatorkiosken ”Tårnet i Hillevåg”, et minne fra strømforsyningen til Kvalebergleiren og tyskernes tilstedeværelse under andre verdenskrig. Tårnet er vurdert som verneverdig av Stavanger kommune. Sammen dokumenterer de to bygningene strømforsyning fra ulike epoker og til både militære og allmennyttige formål. Den bynære beliggenheten gjør i tillegg området egnet til formidling om både elektrisitetsforsyning og krigshistorie.
Relatert informasjon
Navn: Hillevåg
Fylke: Rogaland
Kommune: Stavanger
I drift: 1988
Primærspenning: 50 kV
Teknisk anlegg: Inne
Nåværende eier: Lyse Elnett AS
Viktige momenter
- økende kraftforbruk i oljebyen
- utformet av arkitekter
- arkitektur - nordisk modernisme
- integrert i gatemiljø
- ”Tårnet i Hillevåg” og Kvalebergleiren
- bynær beliggenhet
Kilder
Litteratur:
- Gjerde, Jan (2008): Kvalebergleiren - under og etter krigen. I Stavangeren nr 3/2008, s 4-10. Stavanger: Byhistorisk forening.
- Grønvold, Ulf (1985): Stillheten i stormens øye. I Byggekunst nr 8/1985, s 433-437. Norsk Arkitekturforlag.
- Grønvold, Ulf, Solvang, Terje og Westberg, Åse (1990): Trafostasjonene Buøy og Hillevåg: Katalog til utstillingen Norsk samtidsarkitektur 1985-1990, i Byggekunst nr 5-6/1990, s. 275. Norsk Arkitekturforlag.
- Hoem Kloster Jacobsen Arkitekter MNAL (1989): Trafostasjonene Buøy og Hillevåg/Stavanger. I Byggekunst nr 5/1989, s. 346-347. Norsk Arkitekturforlag.
- Nerheim, Gunnar og Øye Gjerde, Kristin (1998): Energiske linjer. Stavanger Energi gjennom 100 år. 1898-1998. Stavanger: Stavanger Energi AS.
- Pilskog, Geir Martin (1997): Estetikk vs. teknikk? Profesjonsgrenser mellom arkitektar og ingeniørar. Stockholm: Kungliga Tekniska Högskolan. Oppgave ved nordisk kurs ”Industriminnen i Norden” 1996-1997.
- Stavanger kommune (2010): Kommunedelplan for kulturminner 2010-2025 (høringsutkast). Stavanger kommune: Kultur og byutvikling.
Muntlige kilder:
- Rolf A. Waldow, Lyse Energi AS
- Ole Johannessen, Lyse Elnett AS