Arkitektur

Den gamle hovedbygningen på Mosvatnet transformatorstasjon er tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff, som også tegnet kraftstasjonen i Oltedal. Det er arkitektoniske likhetstrekk mellom transformatorstasjonen og kraftstasjonen, noe som det finnes flere eksempler på fra den tidlige kraftutbyggingen.

Stasjonen med verksted hadde til å begynne med en grunnflate på 8,5 m x 25,5 m. Allerede i 1913 ble det bygget til en ny fløy med egen bolig for vaktmann ved stasjonen. Da det måtte settes inn nye og større transformatorer for å betjene kraften fra Flørli, ble verkstedet utvidet, og det ble anskaffet en ny og større løpekran. Taket på verkstedet måtte heves, og transportgangen for transformatorene ble endret slik at disse ble kjørt på en utvendig skinnegang fra verksted til de enkelte cellene. Videre ble apparatanlegget for 6 kV utvidet med et langsgående lavt utbygg mot sør.

Fra 1946 ble stasjonen utvidet seks meter vestover for å skaffe plass til to nye transformatorer og flere utgående kabler, og rundt 1950 ble den igjen forlenget for ytterligere to transformatorer. I 1953 ble det tatt i bruk et større tilbygg som inneholdt lager, transformatorverksted og kontorer for driftsavdelingene, samt bygningsteknisk avdeling.

Den monumentale hovedbygningen i tre etasjer har et nyromansk preg. Forlengelsene mot vest fra slutten av 1940-tallet har samme stil som den eldste delen fra 1909, og fra utsiden er det ikke lett å se hva som er første byggetrinn. Hovedbygningen er oppført i teglstein med pussete fasader, flatt tak og krenelering av takgesimsen. Fasaden mot sør og nord er inndelt i lisener, og har regelmessig plasserte rundbuete vinduer. På sørfasaden er det inntak for ledninger i tredje etasje. Nordfasaden har ti store jernporter inn til transformatorcellene.

Både verkstedfløyen og den lave tverrfløyen med bolig for vaktmann har et nyklassisistisk preg. De er murt i upusset teglstein med rundfuger og profilerte gesimser. Boligen har saltak med liten svai, og over inngangsdøren er det et buet overstykke med et planterelieff. Det store tilbygget vinkelrett på hovedbygningen har et nøkternt, men gjennomført arkitektonisk uttrykk. Det er oppført i tegl, og fasadene er seksjonert med betongpilastre. Opprinnelige vinduer mellom pilastrene er murt igjen.

I 1994–1995 ble murkonstruksjonene på anlegget rehabilitert med kalk/ sement og silikatmaling. Fasadene er malt i en lys rød-oker farge, med lysegrå pilastre på tilbygget. Porter til transformatorcellene, vindusrammer og metallbeslag er mørk gråblå.