Tronsholen

Like etter andre verdenskrig gikk Stavanger Elektrisitetsverk og Maudal Kraftlag sammen om å stifte selskapet Lyse Kraftverk. Målet for selskapet var en storstilt kraftverksutbygging i Lysebotn innerst i Lysefjorden, en sidearm av Høgsfjorden. Sammen med byggingen av kraftverket ble det også bygget en 64 km lang kraftoverføring til en ny sekundærstasjon på Høyland i Sandnes. Den fikk navnet Tronsholen transformatorstasjonen. Lyse Kraftverk,som altså bygget stasjonen, har senerefått en rekke flere eiere, og selskapet– som senere har fått navnet Lyse Energi AS – eies nå av til sammen 16 kommuner i Sør-Rogaland.

Ettersom transformatorstasjonen leverte kraft til viktige sivile og militære anlegg, ble transformatorhallene, medkontrollrom og apparatanlegg, plassert i en hall utsprengt i fjellet. Betongbygg A/S stod for bygningsarbeidet. Bygging i fjell medførte så betydelige ekstraomkostninger at Kraftforsyningens sivilforsvarsnemnd fant å kunne gå inn for et tilskudd på 400 000 kroner. Stasjonen fikk i tillegg montasjehall plassert i portalbygg inn mot fjellhallene. Portalbygget ble ferdigstilt i 1952. Det første byggetrinnet av Tronsholen transformatorstasjon hadde en samlet kostnad på 13 millioner kroner.

Byggingen av stasjonen forløp ikke helt uten problemer: Utendørsanlegget ble bygget på en myr, som ble delvis fjernet og så fylt opp med sprengstein fra fjellanlegget på Tronsholen og andre fjellanlegg nord for Sandnes. På grunn av dette fikk Lyse en del problemer med setninger, slik at de fleste fundamentene måtte forhøyes ved påstøpning flere ganger.

5. januar 1953 ble det imidlertid satt prøvedrift på transformatorstasjonen, og denne var vellykket. Lysebotn kraftverk, overføringsledningen og Tronsholen transformatorstasjon kunne dermed settes i ordinær drift 8. januar 1953.

Allerede sommeren 1955 ble det påbegynt installasjon av nye aggregater i Lysebotn kraftverk, og samtidig med disse ble det også satt i drift nye overføringsledninger til Tronsholen i 1957 og 1963. De økte kraftmengdene som nå etter hvert ble produsert og overført, gjorde det også nødvendig med en utvidelse av installasjonene på Tronsholen. Det ble derfor satt inn nye transformatorer. I enden av fjellanlegget mot øst ble det også sprengt ut en kommandosentral som hadde nødutgang videre østover. Lyse Kraftverk hadde i tillegg i lang tid sin driftssentral inne i fjellhallene på Tronsholen, men denne er senere flyttet til et annet sted. Et nytt muffehus ble for øvrig oppført i 1964.

Like ved transformatorstasjonen har Lyse Kraftverk i mange år hatt driftsavdeling med egne velferdsrom, samt kjøkken som til daglig kan fungere som kantine. I samme bygning finnes hybler til overnatting for mannskapet på Tronsholen og i forbindelse med eventuelle permisjoner i Lysebotn. I 1982 fikk selskapet også sitt nye kontorbygg plassert i kort avstand fra transformatorstasjonen.

Første byggetrinn ved Tronsholen transformatorstasjon stod ferdig i 1953. Stasjonen tok da i mot 132 kV ledningen fra Lysebotn, transformerte spenningen ned til 50 kV, og sendte den videre ut på et nett av 110 km fjernledninger til sekundærstasjoner i mottakerkommunene.

Transformatorhallen som ble sprengt inn i fjellet, er 10,5 m bred, 96,8 m lang og 8,1 m høy. Det ble til sammen plass til tre transformatorer, alle på 38 000 kVA, plassert i nisjer utsprengtmellom apparathallen og transportgangen. Transformatorene ble bestilt hos A/S National Industri og apparatanlegget hos NEBB.

Koblingsanlegget i friluft ved Tronsholen er – i likhet med tilsvarende anlegg ved kraftverket i Lysebotn – bygget av avbardunerte, galvaniserte stålmaster. Denne løsningen er representativ for anlegg av denne typen også ellers i landet.

Tronsholen tar inn en overføring med tre parallelle 132 kV-linjer fra Lysebotn kraftverk og transformerer kraften ned til 50 kV for viderefordeling mot Jæren og Skeiane. Ledningene fra Maudal kraftverk er sløyfet inn og ut av stasjonen, og inn til Tronsholen kommer også strømmen fra Flørli, Oltedal og Oltesvik kraftverker.

Som nevnt, er alle de viktigste tekniske funksjonene innendørs på Tronsholen- anlegget sprengt ut i fjellhaller, men stasjonen har også et pent utformet portalbygg. Portalbygget fungerer som inngang til fjellhallene, og inneholder i tillegg en montasjehall med blant annet en kraftig løpekran med løfteevne på 80 tonn. Bygningen ble tegnet i 1949 av Tor Johannessen, som på denne tiden var ansatt som ingeniør i Lyse Kraftverk. Bygget stod klart i 1952. Muffehuset, der kablene fra fjellanlegget føres ut i friluft, stod klart i 1964 og ble tegnet av Bjørn Skjold.

Portalbygget er oppført i betong og er et tidstypisk, men samtidig forseggjort eksempel på tidlig etterkrigsmodernisme. Det har i form og fargesetting en del trekk som minner om mer kubistiske transformatorstasjoner fra 1950-tallet, men har samtidig andre elementer – blant annet den markerte gesimsen – som avviker fra dette. Et sammenlignbart eksempel, til en viss grad, kan være gamle Leiret transformatorstasjon på Elverum fra 1939. Portalbygningen har også enkelte trekk – blant annet det tilnærmet flate taket – som peker fremover i tid mot 1960-tallets funksjonalisme.

Det flate taket er et karakteristisk element. Verdt å merke seg med bygget er også fargesettingen, samt den fine proporsjoneringen av den asymmetriske fasadekomposisjonen og bruken av smale, vertikale vindusflater.

Tronsholen transformatorstasjon var, sammen med Lysebotn kraftverk og overføringsledningen derfra, en viktigdel av Lyse Kraftverks første utbygging og etablering innen kraftforsyning. Utbyggingen var på en rekke måter spesiell og svært utfordrende. Kraftverket var ved idriftsettelsen et av de største i landet, og det var også et av våre aller første kraftverki fjell. Overføringsledningen fra Lysebotn til Tronsholen ble bygget gjennom et kupert terreng, og inneholder blant annet to svært lange spenn over Lysefjorden og Høgsfjorden.

Med idriftsettelsen av Tronsholen-anlegget ble det endelig slutt påden tiden da Sør-Rogaland var etområde preget av små og atskilte produksjonsenheter for elektrisitet, der man til stadighet opplevde knapphet og strømrasjonering vinterstid. Stasjonen var med andre ord av meget stor betydning for befolkningen i området.

I tillegg til forsyning av de sivile forbrukerne, leverte Tronsholen transformatorstasjon strøm til viktige militære anlegg i det som var en vanskelig forsvars- og sikkerhetspolitisk periode i årene etter andre verdenskrig. Dette var også hovedårsaken til at stasjonen ble bygget i fjell og at den tidligere Kraftforsyningens sivilforsvarsnemnd valgte å bidra økonomisk til utbyggingen.

Å bygge transformatorstasjoner i fjell hadde tidligere ikke vært særlig vanlig, og dette ga Tronsholen-anlegget et visst preg av å være et pionerprosjekt. Vanskelige utfordringer måtte overvinnes innen alt fra finansiering til fjellsprengningsteknikk. I årene etter Tronsholens idriftsettelse ble imidlertid transformatoranlegg i fjell mer vanlig, og i denne sammenheng kan blant annet nevnes utvidelsen av anleggene på Hauen i Grenland i 1955 og på Nørve utenfor Ålesund i 1959.

Inngangen til fjellanlegget er utformet som et portalbygg i betong tegnet av Tor Johannessen. Bygget er på mange måter representativt for sin periode, men det har også elementer som gjør at det fremstår som forseggjort og med egenart. Ikke minst er det spesielt hvordan fasadene er komponert, og hvilken plassering vinduene har fått.

Tronsholen transformatorstasjon hadde i mange år den viktige funksjonen som driftssentral for Lyse-selskapene. Kraftforsyningen i et stort og meget folkerikt område på Sør-Vestlandet ble dermed styrt og kontrollert fra anleggets fjellhall. Senere har driftssentralfunksjonen blitt tatt ut fra Tronsholen og flyttet til et annet anlegg.