Farbargjørelse av Saagelven – ”Soget”
Hafslovatnet og Veitastrondvatnet er to vann i nedbørsfeltet til Årøyvassdraget som drenerer ut i Sogndalsfjorden. Mellom dem renner Saagelva i en dyp og trang passasje, med steile fjellvegger på hver side.
Denne passasjen er kjent under navnet ”Soget”. Soget er 450 m langt og varierer i bredde fra 10 til 20 m. Rester av en trekkvei langs passasjen er synlig. Den gjorde det mulig å komme gjennom i et trangt fjellparti. Her er det også en jettegryte, forbygd med en tørrmur.
I 1859 tok sognepresten i Hafslo kontakt med Kanaldirektøren for å undersøke farbargjørelse av Soget. Uansett vannstand var det umulig å ro igjennom passasjen, men undersøkelser viste at det var mulig å passere på lave vannstander. I 1870 ble det planlagt å sprenge en båtrenne på de vanskeligste partiene samt å bygge en opphalingsinnretning for båter. Arbeidene ble påbegynt i 1873 under ledelse av Kanalvesenets ingeniør Sætren. Endringer i planene førte til at det ble bygd en trekkvei på høyre side til fordel for opphalingsinnretningen. Trekkveien ble bygd av vekselvis stein og tre på fjellbolter. I tillegg ble jetteg r yten som lå i løpet forbygd med tørrmur. Arbeidene ble avsluttet i 1884.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Anlegget er et av de eldste arbeidene på Vestlandet, planlagt og utført av Kanalvæsenet på 1870-tallet, NVEs forløper. Den forteller en historie om viktigheten av ferdsel og kommunikasjon, samt hvordan man gikk frem for å øke fremkommeligheten langs et vassdrag på Vestlandet.
Litteratur:
- Andersen, B., 1996. Flomsikring i 200 år. Oslo, Norges vassdrags- og energiverk.
- Kanalkontoret, 1881-1888. Kanalvæsenets Historie, Bind IX. Kristiania.
Arkiv:
- Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 14
