Reddalskanalen

Kanalen består av to deler, den første mellom havet og Landvikvannet, den andre mellom Landvikvannet og Reddalsvannet. Utløpet til havet går igjennom Åkreelv til Bufjorden mellom Grimstad og Lillesand. Kanallandskapet består av viker, bukter og stedvis trange sund, og grunnforholdene varierer mellom sand/silt, fjell og grusmasser. Stykkevis er kanalen forbygd med tørrmur i naturstein.

Bakgrunnen for arbeidet var at 1600 daa dyrkningsjord var utsatt for hyppig oversvømmelse og for høy grunnvannstand. I 1864 ble senking av flomvannstand etterspurt, og statsagronom Jacobsen ble beordret å foreta nødvendige undersøkelser. Kanalvæsenets endelige plan gikk ut på en fullstendig tørrlegging av jordbruksområdene og farbargjørelse fra havet til sjøene. Kanalen ble utvidet slik at 12 fot brede og 4-4,5 fots dype båter kunne passere. Utvidelse av elveløp for å øke kapasiteten har vært vanlig i forbindelse med flomdemping og senkning av grunnvannsstand. Arbeidet ble utført mellom 1876-1880, og i 1881 ble det satt inn en dampbåt mellom Grimstad og Reddal. Denne båttrafikken påførte imidlertid skråningskantene til kanalen kraftig erosjon. Det ble derfor besluttet å utføre tilleggsarbeider, blant annet oppføring av en trekkvegsmur. Drøye 100 år etter at kanalen var ferdig, la NVE frem en plan om å restaurere kanalen. Økt bruk av småbåter og rekreasjon i kanalen hadde ført til økt slitasje og erosjon på kanalmurene. Enkelte steder kunne murene være til fare for småbåter. Mellom 2003 og 2005 ble det utført en omfattende oppbygging og forsterkning på den utraste kanalsiden, samt noe opprenskning i kanalløpet.