Sootkanalen
Sootkanalen utgjør vannveien mellom sjøene Skjervangen i Eidskog og Setten i Aurskog-Høland. Kanalen ble bygd for å frakte tømmer, og består i dag av delvis forfalne sluseanlegg i tre og stein.
Sootkanalen ble bygget av Engebret Soot i 1847-1849 for å frakte tømmer motstrøms, slik at tømmeret, som tidligere ble fraktet medstrøms inn i Sverige, kunne komme over i Haldenvassdraget. Det ble anlagt sluser på to strekninger, med 10 porter fra Skjervangen til Steinstjern, og seks porter derfra til Mortsjølungen. Slusene ble lagt i selve elveleiet. Vegger og bunn i slusene ble bygd i naturstein og tettet med rosentorv. Fra Mortsjølungen ble tømmeret fraktet på hestejernbane opp til Tvillingtjern. Derfra gikk tømmeret i en kanal og en trerenne ned til Setten. I løpet av plan- og byggeperioden fikk to kanaldirektører uttalt seg om Soots anlegg. Kanaldirektør Waligorski anså "det hele Arbeide for noget Flikverk", mens kanaldirektør Røyem uttalte seg rosende om anlegget (Lindtveit s. 39). Kanalen var i funksjon fra 1849 - 1930.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Sootkanalen er Norges eldste kanal med sluser, og den eneste slusekanal anlagt med formål tømmerdrift. Anlegget har høy nasjonal verdi som teknisk kulturminne, spesielt knyttet til skogbrukets historie. I Eidskog kommune er Sootkanalen regulert til spesialområde friluftsliv/ kulturminne bevaring (1999) og i Aurskog-Høland kommunes arealplan 2002-2016 er den angitt som LNF-område. Kommunene har i 2005 gått sammen om Handlingsplan for Sootkanalen med formål ”varig vern av anlegg, sluser og utstyr for tømmerfløtning og slusedrift i kanalens område”. Sootkanalen grenser i vest til det vernede vassdraget Haldenvassdraget.
Litteratur:
- Lindtveit, T. 1985: Kanaler: en historisk oversikt, In:Volund 1985, s. 29-47
- Riksantikvaren 1994: Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner
- Handlingsplan for Sootkanalen, 2005, Aurskog-Høland og Eidskog kommuner
