Brattveltdammen

I Julussa har det blitt fløtet fra 1700-tallet til1969. Tverrelvene til Julussa har ikke nok vann og dammer måtte anlegges for å samle opp fløtningsvann. Men også i selve Julussa ble det anlagt dammer for å bedre fløtningsforholdene. I Julussa, som er 32 km lang, er det fem fløtningsdammer. Brattveltdammen ligger midt i vassdraget, og er den fjerde av fem dammer på veien mot Renaelva. Ifølge fløtningsprotokollen ble det bygd dam her i 1871. Dammen er steinmurt med gangbru over. I en av steinene er det risset inn 1899 og initialene GG. Dette antas å være etter en utbedring utført av G. Gundersen, sentral ved flere damanlegg i Elverum. Til anlegget hører koie, nålehus og ledevegger i tømmer (skådammer) langs elvebredden. Dammen ble manøvrert med ”nåler”.

For å fløte tømmer måtte hele vassdraget fungere godt som en enhet, og dette krevde organisering. Ordningen med fløterhusbond - en leder for et fløterlag og oppsynsmann - ble innført i 1811. Fløtning var basert på anbud. Fløterlag med god pris, samt nok kompetanse og tillit, fikk arbeidet. I mai 1927 fikk et uorganisert fløterlag anbudet i Julussa. De fagorganiserte protesterte og prøvde å blokkere fløtningen, men de uorganiserte startet likevel. Det ble bråk med våpen og håndgemeng. Temperaturen ble såpass høy at statspoliti og et gardekompani ble innkalt. De skulle beskytte fløterlaget som hadde igangsatt fløtningen. Flere ministre ble engasjert i hendelsen og saken ble debattert i Stortinget. Konflikten medvirket til at skogsarbeidere organiserte seg, og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund ble stiftet i august 1927.