Forbygninger mot flom og erosjon i Finna ved Vågåmo
Finna har utspring fra Leirungsvatnet og Råkåvatnet og renner gjennom Finndalen før utløpet i Vågåvatnet ved Vågåmo.
Elva er en av de vanskeligste flomelver på Østlandet. I en lengde på 2,5 km er det bygd et sammenhengende flomverk og elva er erosjonssikret med åtte terskler av store steinblokker. Nedre del av tersklene er igjen sikret med nedslåtte jernskinner. Flomfyllingene er kjørbare på begge sider og sikret med mur av store flate steinblokker. Elva gjennom sentrum fremstår som en kanal med flomverk og bunnforsterkning.
Etter en katastrofeflom i 1860 ble de mest utsatte strekningene langs Finna forbygd. De første sikringsarbeidene, på de nederste 1000 m, ble utført rundt 1910. I 1938 vokste Finna seg nok en gang flomstor. De tidlige forbygningene sto ikke mot vannmengdene og resultatet ble meget store skader i Vågåmo. I årene 1939-1940 ble det derfor bygd sammenhengende flomverker gjennom Vågåmo. I 1958 inntraff en ny stor flom. Flomverkene klarte påkjenningen, men de måtte forhøyes. For å hindre undergraving på flomverkene ble det bygd terskler i elva, etter modellforsøk i Vassdragslaboratoriet i Trondheim. Terskelbygging og vedlikehold ble utført på 1960- og 1980-tallet. Det har også etter tusenårsskiftet blitt utført et relativt omfattende vedlikehold av tersklene og oppgradering av flomverket.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Arbeidene som har blitt utført langs nedre del av Finna er samlet sett svært omfattende. Planlegging og bygging av forbygningene har en lang historie. Mye av det fine murarbeidet er utført for hånd og med hest som transportmiddel, og dette er fortsatt lesbart i dagens forbygning. Tersklene i vassdraget representerer en del av NVEs historie da det ble utprøvd dimensjoneringskriterier for steinlag på bunn og skråninger i strømmende vann. Finna er et vernet vassdrag.
Litteratur:
- Andersen, B., 1996. Flomsikring i 200 år. Oslo, Norges vassdrags- og energiverk.
Arkiv:
- Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 264
