Vannkraften skaper landskap og kulturmiljøer
Vannkraften har skapt industrier, byer og tettsteder. Den har også skapt spesielt utformede bygninger, strukturer og landskap, og sammen danner disse en helhet. Å dokumentere denne helheten som et teknisk-industrielt kulturmiljø krever både arkiv- og feltarbeid. Å kombinere ulike kilder, herunder også tekniske tegninger, kart, foto og film, fra ulike faser bidrar til større forståelse. Det bidrar også til innsikt i hvordan ulike elementer henger sammen. Prosjektets hovedkonklusjon er at utførlige beskrivelser av enkeltelementer bør berikes med bredere og mer fortolkende analyser av natur- og samfunnskonteksten når vannkraftens kulturmiljøer skal dokumenteres.
Prosjektet skulle utforske og anbefale metoder som sikrer at vannkraftens kulturlandskap og kulturmiljøer kan oppfattes mer forståelig, og dokumenteres mer helhetlig. Det vanlige er at enkeltelementer, så som en dam, en turbintype eller en oppsiktsvekkende fasade får størst oppmerksomhet. Slike detaljer er viktige, men går på bekostning av helheten, som verken blir dekkende beskrevet eller tatt hensyn til. Et mer helhetlig grep vil skape større forståelse for hvordan ulike elementer, såsom et magasin, en kraftstasjon, en dam, en kraftledning m.m., er forbundet med hverandre. Det vil gjøre forvaltningen av vannkraftens kulturarv bedre. Det vil også bidra til interessant historieformidling.
Et sentralt spørsmål i prosjektet er hvordan et vannkraftverk, som en historisk skapt struktur i landskapet, best kan fortolkes og beskrives som et kulturmiljø. Elve- og magasinkraftverk har ulike naturgitte rammer, men samme funksjon. De produserer og overfører elektrisitet til ulike steder til ulike formål. Imidlertid har de to typene kraftverk ulik utforming, og de setter ulike typer spor i et landskap. I 2020 skal elvekraftverk utforskes ved en casestudie av elvekraftverket Skogfoss i Pasvikelva, Finnmark. Dette anlegget sto ferdig i 1964, er fortsatt i drift og er utpekt av NVE som et kraftverk av kulturminneverdi. I 2021 skal magasinkraftverk utforskes nærmere med Nea i Tydal, Trøndelag som case. Dette anlegget sto ferdig i 1960, er også i drift og utpekt av NVE som et kraftverk av kulturminneverdi.
NVEs seksjon for informasjonsforvaltning og kulturhistorie tok initiativ til prosjektet. Troms og Finnmark samt Trøndelag fylkeskommuner, selskapet Pasvik Kraft AS og Statkraft v/kraftverksgruppe Trondheim samt Norsk Institutt for kulturminneforskning deltok med tilrettelegging, råd og innspill i prosjektet. I tillegg bidro NVEs energiressurs- og kartseksjon.
