Ofte stilte spørsmål

Spørsmål: Hvorfor er ikke alle data oppdatert hver time fra alle målestasjonene?
Svar: Sanntidsdataene for vannstand/vannføring hentes primært til bruk i NVEs flom- og skredvarsling samt som tilbud til andre i samfunnet som lokale beredskapsansvarlige. De fleste ajourføres hver time, men noen kommer en gang i døgnet, eventuelt enda sjeldnere der vi får data fra andre som er ansvarlig for stasjonsdrift. For noen typer målinger, bl.a. i stor grad for vanntemperatur, lagres data i måleutstyret og data hentes inn i ettertid.

Spørsmål: Hvordan er tidsangivelsen for målingene?
Svar: Data vises i norsk lokaltid (sommer- og vintertid) i grafer og tabeller i sildre.nve.no. Det kan derfor bli litt forvirrende akkurat ved overgangene mellom sommer- og vintertid med tilsynelatende en manglende time om våren, og to målinger på samme klokkeslett om høsten. Ved nedlastning, er alle data i UTC± 0 hele året.

Spørsmål: Hvorfor er data fra stasjonen ikke oppdatert i dag/siste uke?
Svar: Stasjonene kalles opp automatisk, men fra tid til annen svikter systemene og manuelle grep må til. Prioriteringen av dette styres primært av flomvarslingens behov for data, der det er definert 150 stasjoner med ekstra høy prioritet. For disse vil feilretting normalt gjøres raskt, mens det for andre stasjoner kan det bli prioritert noe lavere.

Vi mottar også en del data fra andre instanser, som kommuner, kraftverk eller eiere av vannkraftmagasiner, og disse sender ofte data med en del forsinkelse, noe NVE i liten grad kan påvirke.

Spørsmål: Hvor finner jeg eldre data?
Svar:  I sildre.nve.no kan man fra stasjonssiden velge «last ned som csv». I seriekart.nve.no er det nedlastning som er begrenset til kun kontrollerte data. For maskinell henting av data, har vi et tilrettelagt API, som er tilgjengelig her: https://hydapi.nve.no/

Datakvalitet og plassering

Spørsmål: Hvordan kan vannstanden/-føringen i en elv stige når det er minusgrader og ingen nedbør?
Svar: Vannstanden i en elv kan øke på grunn av oppstuving/oppdemming fra nedenforliggende isdammer eller andre ting som legger seg i elveløpet. Sarr og bunnis i elva vil også kunne heve vannstanden. Forskjellen mellom vannstanden i elva med og uten is kalles "isoppstuving". Siden NVE primært måler vannstand og beregner vannføringen ut fra vannstandsdataene, vil vannføringen bli beregnet for høy om vi regner ut fra vannstanden i en isoppstuvet elv. Slike data vil derfor seinere bli manuelt korrigert ved hjelp av meteorologiske data som nedbør og temperatur, samt ved sammenligning med andre hydrologiske stasjoner uten isoppstuving. Slik kontroll og retting gjøres minst en gang pr år.

Spørsmål: Hvor ligger målestasjonen?
Svar: Nøyaktig plassering finnes i mange ulike kartverktøy, bl.a. NVE Temakart for hydrogiske data,  sildre.nve.no, seriekart.nve.no eller i NVE Atlas.

Det er mange muligheter for å se stasjoner i NVEs kartløsningene og det kan ta litt tid å bli kjent. Noe dataoppslag kan gjøres via seNorge, mens det foreløpig ikke er tilgang til måledata direkte fra NVE-atlas eller temakart.

Spørsmål: Er det en stasjon i vassdraget?
Svar: Bruk www.senorge.no (bare et utvalg av stasjoner), NVE Temakart for hydrogiske data, eller NVE Atlas (alle stasjoner vises) til å se om det er stasjoner i vassdraget. Søkefunksjonen i sildre.nve.no vil også kunne gi svar.

Spørsmål: Hvorfor er ikke data på nettsiden kvalitetssikret?
Svar: Vi mottar i gjennomsnitt så mye som 100 000 verdier i døgnet og en manuell kvalitetssikring av alle sanntidsdataene før de legges tilgjengelig, er ikke praktisk mulig. På lengre sikt ønsker vi å lage automatisk kontroll som retter åpenbare feil. Når det utføres manuell kvalitetskontroll, vil data i sildre.nve.no automatisk ajourføres slik at de kvalitetskontrollerte verdien vises der disse finnes.