Breer og klima

Breene reagerer på klimaendringer

Breene er sensitive for klimaendringer og tilpasser størrelsen ved å krympe eller vokse når klimaet endrer seg. Hvert år utfører NVE målinger på norske isbreer, for å overvåke utviklingen og dokumentere effekten av klimaendringer. Måleseriene inngår i FNs målenett for breer, rapporteres til World Glacier Monitoring Service og brukes blant annet i rapportene til FNs Klimapanel (IPCC). Breene måles ved årlige feltmålinger og ved kartlegginger med flybilder og laserskanning. Klimaendringene framover vil bidra til å redusere isbreene våre. Hvor mye de smelter avhenger av breens størrelse og hvordan framtidens klima vil bli. De siste tiårene har isbreer trukket seg tilbake over hele verden som respons til klimaendringer, spesielt varmere temperatur. Denne effekten forsterkes i mange regioner på grunn av større oppvarming ved høyere breddegrader og i høyden (også kalt høydeavhengig oppvarming). 

Temperaturøkningen de neste 100 årene kan føre til at svært mange norske breer forsvinner. Selv om det kan bli noe økning i nedbøren, kan ikke det kompensere for økt issmelting og kortere vintrer med snø. Smeltingen vil fortsette med økt intensitet, slik at to tredjedeler av våre ismasser kan være borte om 70–100 år.  

Norske breer i endring

Norske breer er i sterk endring. I en artikkel oppsummerer NVE endringene av norske breer fra 1960-tallet til i dag (Andreassen m.fl. 2020). For å finne ut endringen på en rekke breer har vi sammenlignet overflatehøyde fra kartlegginger på 1960-tallet og 2010-tallet for et utvalg av 131 breer. Utvalget dekker mange av de største breene i Norge. Arealet av disse breene har minket med 10% i denne perioden på ca 50 år. Breene har i gjennomsnitt minket i tykkelse med 16 meter, det tilsvarer 30 cm per år.

I tillegg har vi oppsummert NVEs årlige målinger av massebalanse og frontmålinger fra 1960-tallet til 2018. 

• Frontmålinger viser om brefronten smelter tilbake eller går frem. For et utvalg på 30 breer var gjennomsnittlig tilbakesmelting 572 m eller 12 m per år. Over halvparten av de observerte breer hadde framstøt på 1990-tallet. Framstøtet skyldes flere nedbørrike vintre som ga mye snø på breene. Siden 2000-tallet har omtrent alle brefronter smeltet tilbake og smeltingen har vært stor. 
• Massebalansemålingene viser om breen øker eller minker i tykkelse. Massebalansemålinger: totalt 43 breer har blitt målt og målingene viser stor variasjon fra år til år og mellom ulike regioner, men at det siden 2000 er det mer negativ massebalanse med en rekke år med stor smelting. Det var år med overskudd i perioden 1989-1995 og og også flere år på 2010-tallet. År med overskudd er ofte korrelert med år med milde og fuktige vintre som gir mye snø på breene. 

Konsekvenser av breendring

Når breene smelter bort går et viktig landskapselement tapt. Et trekkplaster for turister blir også borte. Det er stor turistaktivitet knyttet opp mot norsk natur og breene våre. 

Breen er også et viktig naturlig vannreservoar som bidrar med vann til elvene rundt. En rekke vannkraftverk benytter tilsig fra breområder. Disse vil oppleve endringer i tilsig fra breen. I en periode vil man få økt avrenning fra breområdene. Etter hvert som breen blir mindre vil imidlertid bidraget fra breene avta. Spesielt på tørre og varme somrer vil endringene bli store. Dette vil kunne påvirke hvordan vannkraftindustrien vil disponere sine magasiner i framtiden. 

Bresmeltingen påvirker også plante- og dyrelivet i områdene rundt breen. Endringer i mengden smeltevann fra breene vil føre til endringer i temperatur og sedimenttransport som igjen vil påvirke den biologiske artssammensetningen i vassdragene som for eksempel innsekter og fisk. Spesielt utsatt kan det bli i tørkeperioder.

Se våre bredata her: glacier.nve.no/glacier/viewer/ci/no/

Mer informasjon om breer og klima

• Nettsak med video som viser animasjon av Hardangerjøkulen: www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-klima/uten-parisavtalen-vil-de-fleste-isbreene-vare-forsvinne-innen-arhundreskiftet/
• FNs klimapanels spesialrapport om hav og is faktaark på norsk     hele rapporten på engelsk     les mer om arbeidet på miljødirektoratets side 
• Norsk bremuseums sider om breer og klima: www.bre.museum.no/brear-og-klima
• Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. Rapport fra Norsk klimaservicesenter (NKSS)/Miljødirektoratet.

Utvalgte artikler 

• Andreassen, L.M., H. Elvehøy og B. Kjøllmoen. 2018. Norske breer har minket kraftig i år. Aftenposten.
• Andreassen, L.M., H. Elvehøy, R. Engeset, B. Kjøllmoen. 2015. Norske isbreer minker - situasjonen er langt verre enn antatt. Aftenposten
• Andreassen, L.M., H. Elvehøy, B. Kjøllmoen, J.M.C. Belart. 2020. Glacier change in Norway since the 1960s – an overview of mass balance, area, length and surface elevation changes. Journal of Glaciology, 1–16. https://doi.org/10.1017/jog.2020.10 (pdf)

Se flere av NVEs populærvitenskapelige artikler om breer.

Utvalgte fagartikler om endring av breer fram mot 2100

• Ekblom Johansson, F., J. Bakke, E. N. Støren, M.K. Gillespie, T. Laumann.  2022. Mapping of the subglacial topography of Folgefonna Ice Cap in Western Norway — Consequences for ice retreat patterns and hydrological changes. Frontiers in Earth Science. 10:886361. doi: 10.3389/feart.2022.886361
• Giesen, R., J. Oerlemans. 2010. Response of the ice cap Hardangerjøkulen in southern Norway to the 20th and 21st century climates. The Cryosphere, 4, 191–213, doi:10.5194/tc-4-191-2010.
• Huss, M. R. Hock. 2015. A new model for global glacier change and sea-level rise. Frontiers in Earth Science. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/feart.2015.00054/full

• Laumann, T., A. Nesje. 2009. A simple method of simulating the future frontal position of Briksdalsbreen, western Norway. The Holocene, 19(2), 221-228.
• Laumann, T., A. Nesje. 2014. Spørteggbreen, western Norway, in the past, present and future: Simulations with a two-dimensional dynamical glacier model. The Holocene, 24(7), 842-852.
• Åkesson, H., K.H. Nisancioglu, R.H. Giesen, M.Morlighem. 2017. Simulating the evolution of Hardangerjøkulen ice cap in southern Norway since the mid-Holocene and its sensitivity to climate change. The Cryosphere, 11, 281–302, https://doi.org/10.5194/tc-11-281-2017, 2017.​