Bremålinger

Massebalansemålinger
NVE gjør målinger av massebalanse på ti breer og en isfonn i Norge. Det er målt massebalanse på 43 breer i Norge siden de første målingene startet på Storbreen i 1949. Les mer  her. 

Målinger av frontposisjon
NVE og andre institusjoner måler frontposisjonendring på 30 til 40 breer hvert år. Siden målingene startet rundt 1900 er det målt frontposisjonendring i kortere eller lengre perioder på over 70 breer. Les mer her.

Kartlegging av breer
NVE bruker flybilder og laserskanning til å kartlegge breer. NVE bruker også Landsat og Sentinel satellittbilder til å kartlegge utbredelsen av bresjøer og breer. Flere atlas over norske breer er laget ved hjelp av kart, flybilder og satellittbilder. Prosjektet Copernicus bretjeneste har sett på bruken av Sentinel satellittbilder til å overvåke og kartlegge breer.  Les mer om brekartlegging

Målinger av bretykkelse
Med bruk av radar (elektromagnetiske bølger) kan breens tykkelse måles. Satt sammen med posisjonsdata og høydedata (terrengmodeller) kan vi beregne bretykkelse for større områder og beregne bunnhøyder. NVE har gjort slike målinger for mange av de store breområdene i Norge. Noe data er tilgjengelig i NVEs Breatlas.

Andre undersøkelser
I tillegg foretar NVE spesielle undersøkelser og deltar i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. 

Dataene fra våre årlige massebalanse og frontposisjonsmålinger publiseres i rapportserien Glaciological Investigations in Norway (Glasiologiske undersøkelser i Norge) og kan ses  her.. Våre data blir rapportert til internasjonale databanker som World Glacier Monitoring Service (WGMS) og GLIMS (Global Land Ice Measurements from Space).