Den varme sommeren i Nord-Norge tok hardt på breene - rekordunderskudd på Langfjordjøkelen

Den varme sommeren 

- Satellittbilder viste at mye av vinterens snø var smeltet bort fra Langfjordjøkelen allerede i midten av juli. I begynnelsen av august var det knapt noe snø igjen. Det hjalp heller ikke at vinteren var preget av mindre snø enn normalt på breen, med kun 80 % av normalperioden, sier Liss Andreassen, breforsker i NVE.

Langfjordjøkelen er en liten platåbre i Vest-Finnmark, og en av de nordligste breene i Norge. Måling av massebalanse på den østlige brearmen startet i 1989 og har vært gjort hvert år (med unntak av 1994 og 1995). Langfjordjøkelen er en av 10 breer i Norge hvor NVE gjør årlige målinger av massebalanse, altså om breen øker eller minker i volum. Siden 1998 har det også vært målt frontposisjon årlig.  

Den varme sommeren førte til stor avsmelting på breene. 

- Breen blir særlig sårbar når snøen har smeltet bort, fordi videre smelting går direkte på breisen. Da blir breen tynnere.  I år var smeltingen rekordstor, breisen smeltet hele 4 meter. Aldri før har det vært målt et så stort underskudd på Langfjordjøkelen, sier Andreassen.  

Gjennomsnittet for perioden 1989-2023 har vært 1 meter.  

Smeltet tilbake 800 meter siden 1998 

Istykkelsen på Langfjordjøkelen ble målt i 2008. Den gjennomsnittlige tykkelsen av delen NVE måler på var da 67 meter. NVEs målinger fra gjentatte kartlegginger viser at hele platåbreen har minket betydelig siden 2008. Årets underskudd har gjort at det gjeldende området har minket nesten 10 prosent bare i år.  

Selv om smeltingen på Langfjordjøkelen var rekordstor i år, føyer den seg inn i en lang rekke av år med underskudd. Årets frontmåling viser at brefronten har smeltet tilbake 33 meter fra i fjor. Siden 2018 har breen smeltet tilbake over 200 meter, og siden målingene startet i 1998 mer enn 800 meter.  At brefronten smelter tilbake er en konsekvens av mange år med underskudd på breen. 

Sentinel-2 satellittbilder av Langfjordjøkelen i perioden 23. juni til 14. august viser hvordan årets snø forsvinner fra breen, og breflaten i lyseblått kommer fram. Allerede i begynnelsen av august var det knapt noe snø igjen. 

Resultatene fra målinger på øvrige breer i Norge kommer senere i år når alle breer er målt og beregnet. De foreløpige resultatene viser at også mange andre breer i Norge har minket, men ikke i samme omfang som Langfjordjøkelen.