Rekordstor smelting på breene i Nord-Norge, og brefrontene fortsetter å smelte tilbake

Tørre vintre og varme somre tærer på breene
I Nord-Norge fikk breene mindre snø enn normalt i vinter. Særlig på Engabreen i Nordland var det lite snø. Gjennom en lang og til dels rekordvarm sommer smeltet breene dobbelt så mye som i et normalår.

- Den ekstreme smeltingen i Nord-Norge skyldes at en snøfattig vinter ble etterfulgt av en lang og svært varm sommer med varmerekorder både i Nordland og i Finnmark. Dette har tæret hardt på breene. Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sier forsker og glasiolog Liss Andreassen i NVE.

Det største underskuddet som er målt på 55 år
NVE måler massebalanse på to breer i Nord-Norge: Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark (siden 1989) og Engabreen i Nordland (siden 1970). For begge breene viser målingene det største underskuddet siden bremålingene startet. Forrige sommer med rekordstor smelting var i 2013. Underskuddet for 2024 er mye større enn i 2013.  Begge breene minket over 4 meter i tykkelse i 2024 og sommersmeltingen var rundt dobbelt så stor som for normalperioden 1991-2020. Dermed ble det et rekordstort underskudd på både Langfjordjøkelen og Engabreen. Engabreen fikk mye mindre snø enn normalt i vinter, mens bresmeltingen gjennom sommeren var veldig mye større enn normalt. Massebalansemålingene på breen viste dermed at breen fikk et rekordstort underskudd i år. Siden 1995 har Engabreen hatt et masseunderskudd som tilsvarer 10 meter is jevnt fordelt over hele breen. Langfjordjøkelen i Loppa fikk litt mindre snø enn normalt i vinter, men bresmeltingen i sommer var rekordstor. Dermed fikk breen sitt største masseunderskudd siden målingene startet i 1989. Siden år 2000 har Langfjordjøkelen hatt et masseunderskudd tilsvarende 34 meter is jevnt fordelt over hele breen.

Breene blir tynnere
Observasjoner fra satellittbilder og i felt viste at mange breer var svært avsmeltet allerede i august, og at det lå an til masseunderskudd på alle breene i Nord-Norge i 2024. Breene er særlig sårbare når all vintersnøen har smeltet bort fordi videre smelting går direkte på breisen. Da blir breene tynnere. På Langfjordjøkelen forsvant nesten 10 % av gjenværende is på den målte brearmen. På Engabreen er isen tykkere, men å miste så mye is på ett år er helt ekstraordinært. En snøfattig vinter etterfulgt av den varme sommeren har tært ekstra kraftig på de mange mindre breer og fonner i sommer.


Engabreen i Nordland har smeltet tilbake mest av de målte breene i 2024. Foto: Hallgeir Elvehøy, august 2024.


Breene i Småtindan  i Nordland er eksempel på breer som minket kraftig, til høyre i tindetrekken er fonnene nær forsvunnet i 2024. Foto: Øyvind Servan, september 2024.

Underskudd også i Sør-Norge
I Sør-Norge kom det også mindre enn normalt med snø på breene i vinter. Bresmeltingen gjennom sommeren ble stor og ga underskudd på alle de målte breene i Sør-Norge i 2024. Størst minking var det på de vestligste breene Ålfotbreen og Hansebreen i Vestland. Begge hadde et underskudd på 2 meter. Siden 2000 har de fleste breene i Norge hatt underskudd hvert år, med enkelte unntak. Kystnære breer kan legge på seg i enkeltår med kraftig vestavær og mye nedbør som faller som snø på breene. Sist vi hadde et slikt år var i 2020. Masseunderskuddet over flere år har ført til at breene mister overskuddsområdet sitt. Resultatet er at arealet av norske breer minker hvert år. Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i resten av verden.

Massebalansemålingene på Nigardsbreen i Sogn viste et lite underskudd i år. Der kom det litt mindre enn normalt med snø i vinter, mens sommersmeltingen var litt større enn normalt. Ålfotbreen i Nordfjord fikk også mindre snø enn normalt i vinter, mens sommersmeltingen var større enn normalt. Breen fikk dermed også et stort underskudd i år. På Ålfotbreen viser massebalansemålingene at breen har blitt ca. 25 meter tynnere siden år 2000. For Nigardsbreen er tallet 5 meter. Den store forskjellen mellom disse breene skyldes hovedsakelig at Nigardsbreen ligger mye høyere over havet enn Ålfotbreen.  Rembesdalskåka på vestsiden av Hardangerjøkulen fikk mye mindre snø enn normalt i vinter, mens bresmeltingen i sommer var omtrent som normalt. Massebalansemålingene viste dermed at breen hadde underskudd i år. Siden år 2000 har breen hatt et underskudd som tilsvarer at hele breen har blitt ca. 15 meter tynnere. Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen i Jotunheimen hadde mindre snø enn normalt i vinter. Samtidig var bresmeltingen i sommer større enn normalt. Alle de tre målte breene i Jotunheimen minket i tykkelse i år og smeltet tilbake.



Nigardsbreen er for første gang ikke synlig fra fotopunktet på parkeringsplassen. Foto: Hallgeir Elvehøy

Smeltet tilbake 83 meter
NVE sine frontmålinger i 2024 viser at 33 av 35 målte breer har smeltet tilbake. De 35 breene har i gjennomsnitt smeltet tilbake 25 meter i år. De tre breene med størst tilbakegang ligger alle i Nord-Norge. Engabreen i Nordland smeltet tilbake 83 meter. Austre Okstindbreen i Nordland 80 meter, og Steindalsbreen i Troms 75 meter. I Sør-Norge var det størst tilbakesmelting på Bondhusbrea (-54 meter) og Buerbreen (-33 meter) i Vestland, og Nigardsbreen (-42 meter) i Sogn og Fjordane. På Nigardsbreen har breen smeltet tilbake rundt 450 meter på 10 år, og brefronten er ikke lenger synlig fra det opprinnelige fotopunktet på parkeringsplassen.

- Breene fortsetter å smelte tilbake i 2024. De siste ti årene har breene minket over 200 meter i snitt. Årsaken er at det over lengre tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren, forklarer Hallgeir Elvehøy, glasiolog i NVE.

I Sogn og Fjordane måler NVE på ni breer. De har i gjennomsnitt smeltet tilbake 17 meter i 2024 og 200 meter de siste 10 årene. Fronten til Nigardsbreen smeltet tilbake 42 meter i år, og har smeltet tilbake 451 meter på 10 år.  I Hurrungane i Vest-Jotunheimen har Styggedalsbreen smeltet tilbake 19 meter i år og 168 meter de siste 10 årene.

I Hordaland målte NVE på åtte breer. De har i snitt smeltet tilbake 19 meter i 2024. Størst tilbakegang hadde Bondhusbrea på vestsiden av Folgefonna. Den har smeltet tilbake 54 meter i år og 314 meter de siste 10 årene.  Fronten til Rembesdalskåka har smeltet tilbake 461 meter i løpet av disse 24 årene.

I Innlandet har NVE gjort målinger på sju breer i 2024. De har i snitt smeltet tilbake 23 meter. De siste 10 årene har disse breene trekt seg tilbake 196 meter i gjennomsnitt. Størst tilbakegang hadde Bøverbrean på Sognefjellet i Lom med 32 meter i år og 281 meter siste 10 år.  Storbreen og Hellstugubreen smeltet tilbake henholdsvis 26 og 19 meter i år, og fronten har smeltet tilbake 140 og 132 meter de siste 10 årene.

I Nordland har NVE gjort målinger på fem breer. De har i snitt smeltet tilbake 46 meter i 2024. Snittet for de siste 10 årene er 246 meter. Austre Okstindbreen i Hemnes har smeltet tilbake 80 meter i år og 335 meter på 10 år. Fronten til Engabreen har smeltet tilbake 847 meter i løpet av disse 24 årene.

I Troms og Finnmark har fire målte breer i gjennomsnitt smeltet tilbake 39 meter i år. Den største tilbakegangen hadde Steindalsbreen i Lyngen med 75 meter i år og 368 meter i løpet av 10 år.  Fronten til Langfjordjøkelen har smeltet tilbake 769 meter i løpet av disse 24 årene.