Isproblemer generelt

Isproblemer er som regel knyttet til:

• Isgang
• Svelling/Kjøving

Når elveleiet tettes renner vannet inn over elveslettene og skadene kan bli:

• Oversvømte hus og veier
• Erosjon
• Isbrann

Nær elvebredden vil isen også gjøre skade ved en isgang. Som regel begrenser det seg til noe erosjon av elvebredden og skade på småskog. Av og til blir det også fysiske skader på nærliggende bygninger.

Flere steder er det foretatt terrenginngrep for å redusere problemene. Det kan være forbygninger langs elva for å hindre at isen går over elvebredden, eller graving for å endre elveprofilet.

Isgang
Vi kaller det isgang når store ismasser løsner og driver med strømmen nedover elva. Isflakene blir som regel knust til små flak, men flak med diameter 1-3 m og tykkelse på en halv meter er ikke uvanlig. Det er derfor store krefter på gang under en isgang. Ismassene stopper av og til opp, gjerne på grunne og rolige partier hvor isen grunnstøter, eller ved en brå sving eller innsnevring hvor isflakene kiler seg til hverandre.

Broer er ofte utsatt, særlig lave broer. De er gjerne bygd på naturlige innsnevringer, eller utstyrt med ett eller flere brokar som isen kan stanse mot.

Når isgangen har stanset må vannet videre. Ofte er det ikke plass til alt vannet under isen, og det bygger seg opp en dam ovenfor isproppen. Enten blir vanntrykket så stor at proppen ryker slik at ismassene reiser videre, eller så finner vannet en ny vei over elvebredden og forbi isproppen.

Det er svært vanskelig å forutsi når en ispropp vil løsne. Det kan gå alt fra timer til resten av vinteren. Ved stor fare for skade på viktig infrastruktur prøver man med fysiske inngrep. Vanligvis bruker man en gravemaskin med lang arm eller mobilkran med jernkule som knuser isen. Graving i kombinasjon med dynamitt er også brukt. En prøver å grave en kanal gjennom proppen slik at vannstanden på oversiden av proppen senkes. Unntaksvis prøver man å få hele proppen videre. Det må da vurderes om den kan gjøre større skade lenger nede i vassdraget.

Svelling/Kjøving

Etter våte perioder med mye vann i grunnen kan en få problemer med svelling i en påfølgende lang tørr kuldeperiode uten isolerende snø på bakken. Grunnvannet fortsetter å piple opp fra grunnen, men fryser relativt raskt til is på overflaten. I små bekker kan islag bygge seg på hverandre og til slutt fylle hele bekken. Vannet vil da ta seg nye veier, og kan renne inn i kjellere eller over veier. Problemet løses som regel ved å grave opp elveleiet med en gravemaskin.

Ved en rask vårløsning eller periode med mildvær og regn kan svellis forårsake oversvømmelse og erosjon, hovedsakelig fordi elveløpet er fylt med is, og vannet må ta nye veier.

Foto:
Isgang: Ånund Sigurd Kvambekk, NVE - Isgang i Inna, Verdalen, 13. januar 2008
Svelling: Halvard Strand, NVE - Sagelva i Målselv gravd opp etter svelling, 17. februar 2012