Isproblemer ved kraftverk
Isproblemer kan føre til full stans i kraftproduksjonen og store inntektstap for kraftprodusenten.
Aktivt sarr
På isfrie elvestrekninger er det på kalde dager et stort varmetap fra elva. Er vanntemperaturen ved frysepunktet dannes det små iskrystaller. På stille partier flyter de på overflaten, mens de virvles rundt i hele vannmassen på turbulente partier. Er det riktig kaldt, vanligvis minst -10 °C kan vannet bli underkjølt. Temperaturen er da noen hundredeler under frysepunktet. Dette endrer egenskapene til sarret slik at det fryser fast til gjenstander det kolliderer med. Vi kaller da sarret for aktivt sarr.
Sarr på inntaksrister
Store problemer oppstår når underkjølt sarr treffer inntaksristen til kraftverket. I løpet av timer kan hele inntaket tettes og produksjonen stopper opp. I elvekraftverk må man da slippe vannet over damkronen med tap av store inntekter.
Bunnis og bunnisdammer
Når det aktive sarret treffer steiner på bunnen i turbulendte partier dannes det bunnis. Nye sarrpartikler treffer bunnisen slik at den vokser i høyden og danner en bunnisdam. Slike dammer kan bli flere meter høye og føre til oversvømmelser. Bunnisdammer er en naturlig prosess under isleggingen i alle bratte vassdrag. Dammene senker vannhastigheten slik at hele elva islegges. Når elva er islagt reduseres energitapet til atmosfæren og det vil ikke dannes sarr. Falloppvarmingen gjør at elva smelter seg gjennom bunnisdammene og lager et romslig elveløp beskyttet av isen.
Økt sarrproduksjon
I regulerte vassdrag vil utslipp av "varmt" vann fra magasiner holde elvestrekninger åpne hele vinteren. I kalde periodene vil det bli sarrdannelse i nedre del av disse åpne strekningene, og vi får sarrproduksjon gjennom hele vinteren, noe som kan føre til tilstopping av elveløpet og oversvømmelser lenger nede.
Isganger
Isganger oppstår i både regulerte og uregulerte vassdrag. Reguleringer kan forårsake isganger dersom vannføringer økes for brått. I regulerte vassdrag hvor vannet tas bort blir det vanligvis mindre problemer med isganger, men ved driftsstans i elvekraftverk vil man måtte slippe vannet over inntaksdammen og ned det "tørre" elveleiet, som igjen lett fører til at isen løsner og danner en isgang.
Isgang ovenfor inntaksdammen
Isganger kan også løsne ovenfor kraftverksinntaket og store ismasser kan hope seg opp i inntaksmagasinet. For å unngå tilstopping av inntaket bør inntaket være flere meter under vannoverflaten. Det skal da mere til for å trekke isflakene ned og inn i inntaket. En liten inntaksdam kan likevel bli helt fylt med is.
