Om klima, hydrologi og fremskrivninger
Viktige klimavariabler som påvirker NVEs forvaltning er temperatur, nedbør og vind. Disse virker igjen inn på hydrologiske variabler som vannføringen i elver, inkludert flomforhold og tørke, snø, breer, grunn- og markvann samt fordampning. Stormflo og havnivå er også viktig. Endringer i disse variablene kan få både positive og negative konsekvenser for våre virkeområder og vårt arbeid med energi, vassdrag og skred.
Klimafremskrivninger er basert på antakelser om fremtidige utslipp av drivhusgasser (utslippsscenarier). Disse scenariene legges inn i globale klimamodeller. Ulike globale klimamodeller er bygget opp på forskjellige måter og inneholder forskjellige komponenter som kan gi forskjellige resultater. Oppløsningen i en global klimamodell er for grov til å beskrive klimaet på regional skala på en god måte. Resultatene nedskaleres derfor ved hjelp av enten en regional klimamodell, såkalt dynamisk nedskalering, eller statistiske metoder, såkalt statistisk nedskalering. For å se på endringer i hydrologien benyttes i tillegg en hydrologisk modell. Hvert steg i beregningskjeden introduserer ny usikkerhet, men tendensen er klar. Oversikten nedenfor er basert på rapporten Klima i Norge 2100, utgitt av Norsk klimaservicesenter for fastlandet (rapporten Klima på Svalbard 2100 beskriver forholdene på Svalbard). Med framtiden menes midten av dette århundret (2031-2060) eller slutten av dette århundret (2071-2100). Framtidige endringer beskrives i forhold til den historiske referanseperioden 1971-2000.
Nå
Temperaturen har økt med ca. 1 °C siden 1900, mest siden midt på 80-tallet.
I framtiden
Median økning i gjennomsnittstemperaturen i Norge er ca. 1,7°C med middels utslipp og ca. 2,4°C med høye utslipp mot midten av århundret. Tilsvarende tall for slutten av århundret er henholdsvis 2,7°C og 4,5°C. Temperaturøkningen er ventet å bli størst i nord og større om vinteren enn om sommeren.
Kart over forventede endringer finnes på klimaservicesenter.no.
Endringer frem til i dag
Nedbøren i Norge har økt med ca. 18 % siden 1900 og det har flere steder vært en økning i episoder med kortvarig intens nedbør.
Statistikk for kraftig nedbør finnes på IVF-sidene til klimaservicesenter.no.
I framtiden
Fremskrivningene viser en økt årsnedbør i Norge på ca. 8% med middels utslipp og ca. 18% med høye utslipp frem til 2071–2100.
Kart over forventede endringer finnes på klimaservicesenter.no.
Nå
Mangel på homogene serier gjør det vanskelig å si noe om endringer i vindforhold. De fleste undersøkelser som er gjort konkluderer med at man ikke finner noen klare trender.
I framtiden
Klimamodellene gir liten eller ingen endring i midlere vindforhold. For de aller høyeste vindhastighetene er det en økning i alle årstider. Modellresultatene er svært usikre når det gjelder vind.
Nå
Vannføringen har økt noe, men ikke like mye som nedbøren fordi fordampningen også har økt. Vannføringen om vinteren og våren har økt, og snøsmeltingen begynner tidligere.
I framtiden
Frem mot midten av århundret gir snittet av modellberegningene ingen store endringer i vannføringen i Norge hverken for middels eller høye utslipp. For høye utslipp mot slutten av århundret gir modellene en moderat økning.
Nå
Det er ingen klar tendens til at årets største flom har blitt større, men vi har fått flere regnflommer og færre snøsmelteflommer. Vårflommen kommer dessuten tidligere på grunn av økt temperatur og tidligere snøsmelting.
Den økte intensiteten i kraftige nedbørhendelser som er observert, har gitt flere episoder med flom i små bratte vassdrag og urbanflom.
Det er en tendens til at varigheten av tørkeepisoder (perioder med lav vannføring) om sommeren i Sør-Norge har økt.
I framtiden
Snøsmelteflommene vil bli mindre jo lenger frem i tid en går, særlig i de store vassdragene. I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Stigende temperatur fører dessuten til at snøsmelteflommene om våren vil komme stadig tidligere, mens flomfaren sent på høsten og om vinteren vil øke. Rapport 81/2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge
Det forventes en økning i regnflom. For å ta hensyn til denne økningen i dimensjonering og planlegging, benyttes et klimapåslag for flom, som nevnt i de fylkesvise klimaprofilene.
Flere lokale styrtregnepisoder vil øke utfordringene med urbanflom og flom i små, bratte elver.
Kart over forventede endringer finnes på klimaservicesenter.no.
Tørke: Økt fordampning på grunn av økt temperatur kan gi flere lange perioder med liten vannføring om sommeren i tillegg til lav grunnvannstand og liten markfuktighet.
Nå
Det er store variasjoner i isforholdene fra år til år og fra område til område, men den generelle tendensen er noe sener islegging og noe tidligere isløsing.
I framtiden
Økte temperaturer vil føre til at isganger vil bli mer vanlig høyere til fjells og lengre inn i landet enn det som er vanlig i dag. Det vil også medføre at perioden med islagte innsjøer vil bli betydelig kortere og istykkelsen vil bli redusert.
Nå
Det er observert en reduksjon i snømengder og antall dager med snø i lavereliggende områder, og en økning i høyereliggende områder.
Se mer på www.senorge.no
I framtiden
Det er beregnet en betydelig reduksjon i antall dager med snødekke. Snøsesongen kan bli flere måneder kortere. I lavereliggende områder, langs kysten, vil snøen bli nesten helt borte.
Rapport 12/2018, Simulations of snow depth in Norway in a projected future climate (2071-2100)
Kart over forventede endringer finnes på klimaservicesenter.no.
Nå
Breene har mistet 10 % av sitt areal fra 1960-tallet til i dag. Fremstøt av en rekke breer på 1990-tallet skyldes økning i vinternedbør. Siden 2000 har breene minket betydelig i volum og brefrontene har smeltet tilbake.
Norske breer er nå på sitt minste siden frontmålingene begynte rundt år 1900.
Les mer på www.nve.no/bre
I framtiden
Alle breer vil minke kraftig og mange breer kan bli helt borte.
Flommer fra bredemte sjøer (jøkulhlaup) kan komme på nye steder.
Nå
Satellitt- og vannstandsmålinger viser at det globale havnivået stiger ørlite hvert år. På tross av denne stigningen, har landheving gjort at mesteparten av norskekysten har hatt en netto senkning av havnivået etter siste istid.
I framtiden
Havnivået langs norskekysten forventes å stige fra ca. 15 til ca. 55 cm mot slutten av århundret, når en også tar hensyn til landhevingen (høye utslipp). Anbefalte stormflotall er oppgitt i DSBs temarapport fra 2016: Havnivåstigning og stormflo.
Nå
Skredfaren er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred.
I framtiden
Klimaendringer vil påvirke skredfaren. Skredfaren vil øke for alle skredtyper, med unntak av tørrsnøskred.
Snøskred: Med et varmere og våtere klima vil snøgrensen etter hvert bli høyere, og regn vil ofte falle på snødekt underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred, og øke faren for våtsnøskred og sørpeskred.
Jordskred og flomskred: Økt nedbør og økt hyppighet av episoder med kraftig regn, vil øke sannsynligheten for løsmasseskred som jord- og flomskred.
Steinsprang og steinskred: Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke frekvensen av denne skredtypen.
Store fjellskred: I områder med permafrost, kan denne varmes opp og tine. Dette spillet en rolle i framtidig utløsning av store fjellskred, men det er ikke ventet at faren for store fjellskred vil øke vesentlig.
Kvikkleireskred: Kvikkleireskred utløses som oftest av menneskelig aktivitet, men økt erosjon i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred.