Kva er grunnvatn og grunnvasstiltak?
Grunnvasstiltak er for eksempel etablering av brønnar, uttak av grunnvatn og annen påverknad på grunnvatnet som etablering av grunnvarmeanlegg, lekkasje i tunnelar, store uttak av lausmasser eller fjell, vegskjeringar og tiltak som hindrar nydanning av grunnvatn. Vassressurslova gjeld for alle grunnvasstiltak. Reglane om grunnvatn finner du i kap. 8 i vassressurslova.
Du må opptre med aktsemd
Ved boring etter vatn og andre grunnvasstiltak skal ein opptre med aktsemd for å unngå at grunnvatn blir påverka til skade eller ulempe for ålmenne eller private interesser (vrl §§ 46 og 43a). Tiltak som påverkar grunnvatn må planleggast og gjennomførast slik at dei er til minst mogleg skade og ulempe for almenne og private interesser.
Brot på plikta til aktsemd kan føre til erstatningsansvar.
Brønnboring er meldepliktig til NGU
Brønnboring, uansett formål med boringa, skal meldast til Norges geologiske undersøkelser (NGU). Det er utarbeidd eiga forskrift om oppgåveplikt ved brønnboring og grunnvassundersøkingar (FOR-1996-11-19-1066). For meir informasjon, sjå NGU si heimeside.
Meldeplikt for uttak av grunnvatn
Uttak av grunnvatn som overstig 100 m3/døgn må meldast til NVE. Meldeplikta gjelder uansett formål med vassuttaket, så lenge vatnet ikkje skal infiltrerast attende til grunnen i same grunnvassmagasin. Meldeplikta gjelder også dersom fleire grunnvassuttak det er naturleg å sjå i samanheng til saman overstig 100 m3/døgn.
Søknad og melding
Det er utarbeidd ein mal for søknad om konsesjon til uttak av grunnvatn. For melding om eller konsesjonspliktvurdering av grunnvasstiltak kan malen for melding om grunnvassuttak nyttast. Dersom søknaden gjeld uttak av grunnvatn til akvakultur, finns det eigen mal for dette. Innhaldet i søknaden må i slike tilfelle tilpassast begge malane.