Publisert 09.02.2023 , sist oppdatert 28.06.2023

Fysiske inngrep i vassdrag

Med inngrep i vassdrag mener vi alle fysiske tiltak/inngrep som kan påvirke vannføring, vannstrøm, vannstand, vassdragets leie og vassdragsmiljø for øvrig.

Hva er fysiske inngrep i vassdrag?

Fysiske inngrep i vassdrag kan være regulering, vannuttak eller vassdragstiltak til alle formål. For eksempel vannkraft, snøproduksjon, jordvanning, akvakultur, industri, drikkevann, uttak av grunnvatn o.l. Men det kan og være grunnvannstiltak eller fysiske inngrep i eller nær vasstrengen som  som ikke medfører regulering eller uttak av vann. Det kan være:

  • Flom- og erosjonssikring
  • Graving og uttak eller utfylling av masser i bunn og på breddene av elver, bekker og innsjøer.
  • Anlegg av bygning eller konstruksjon i eller over vassdraget, herunder bruer/kulverter eller brygger.
  • Bekkelukking, endring av bekker og åpning av vassdrag
  • Fjerning av det naturlige vegetasjonsbeltet langs vassdrag
  • Overvannstiltak

Det er nødvendig å vurdere hver sak i forhold til de relevante lovene. Kommunen, statsforvalteren eller NVE kan gi råd og veiledning om hvordan en skal gå fram, og hvem som må kontaktes. Tiltak i vassdrag som innebærer vannuttak kan for eksempel ikke behandles gjennom reguleringsplan.

Noen inngrep trenger ikke konsesjon

Inngrep som ikke medfører regulering eller borføring av vann vil  vanligvis ikke konsesjonsbehandles etter vannressursloven, men i stedet behandles etter plan- og bygningsloven, og/eller andre lover og regler.  Det er nødvendig å vurdere hver sak i forhold til de relevante lovene. Kommunen, Statsforvalteren eller NVE kan gi råd og veiledning om hvordan en skal gå fram, og hvem som må kontaktes. Tiltak i vassdrag som innebærer vannuttak kan for eksempel ikke behandles gjennom reguleringsplan.

Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15. mai 1992 Nr. 47 (lakse- og innlandsfiskloven) og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (FOR-2004-11-15-1468

Lakse- og innlandsfisklovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrom laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder, samt andre ferskvannsorganismer, forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven slik at naturmangfold og produktivitet bevares.

 

Dersom tiltak vil kunne endre forholdene for fisk eller andre ferskvannsorganismer, må en undersøke om tiltaket må ha tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Statsforvalteren har ansvar for tiltak på vassdragsstrekninger som fører anadrom laksefisk, storørret eller edelkreps. Fylkeskommunen har ansvar for øvrige vassdragsstrekninger. Tiltak som har konsesjon etter vannressursloven trenger normalt ikke tillatelse etter denne forskriften.

 

Det er ikke foretatt noen generell avklaring mellom vannressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Forvaltningspraksis er at vannressursloven og lakse- og innlandsfiskloven skal ha samme terskel for utløsning av konsesjonsplikt. Dersom det er gitt tillatelse etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven til bygging av kraftverk, gjelder ikke lakse- og innlandsfiskloven § 7, andre og tredje ledd. Tredje ledd gjelder heller ikke for tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven, med mindre formålet med tiltaket er hensynet til fiskebestanden. Ifølge vannressursloven § 20 bokstav a) kan tillatelse etter lakse- og innlandsfiskloven erstatte en tillatelse etter vannressursloven.

Plan- og bygningsloven (LOV-2008-06-27-71) er den sentrale loven om arealforvaltning.

Det fremgår av plan- og bygningsloven § 1-2 at den også gjelder generelt for vassdrag.

Loven har tre ulike nivå eller regelsett:

  • Bestemmelser om planlegging på statlig, regionalt og kommunalt nivå, herunder rettslig bindende arealplaner (rammeplaner),
  • Byggesaksbestemmelser (detaljregler) og
  • Bestemmelser om konsekvensutredning (for store tiltak)

Plan- og bygningsloven har bestemmelser om planlegging og behandling av saker om bygge- og anleggsarbeider. Alle tiltak må avklares i forhold til kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for området. Tiltak som er gitt konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven er unntatt fra plan- og bygningslovens byggesaksbehandling, men lovens øvrige deler gjelder.

Mindre vassdragsinngrep vil ofte ikke kreve tillatelse etter vannressursloven. Det vil da være tilstrekkelig med behandling som byggesak. Uvesentlige terrenginngrep trenger heller ikke byggetillatelse. For større tiltak, f.eks. flomverk eller masseuttak, kan det på den annen side være nødvendig med reguleringsplan, eventuelt dispensasjon fra gjeldende plan. Ved behandling av byggesøknad vil det være krav til ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende, på samme måte som for andre byggesaker. Søknaden avgjøres av kommunen.

Vassdrags- og grunnvannstiltak kan ofte berøre andre sektorlover, for eksempel lakse- og innlandsfiskloven, jordlova, eller plan- og bygningsloven, som forvaltes av andre sektormyndigheter. I noen tilfeller vil saksbehandling etter flere forskjellige sektorlover være koordinert, og i andre tilfeller vil saksbehandlingen skje hver for seg hos det enkelte forvaltningsorgan.

NVE kan etter vannressursloven § 20 «i det enkelte tilfellet» fastsette at konsesjonspliktige tiltak som inngår i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, ikke trenger konsesjon etter vannressursloven.

I vurderingen etter vannressursloven § 20 legges det til grunn at tiltaket kan være konsesjonspliktig og at det ville blitt gitt konsesjon jf. vannressursloven § 25. Samordning er mulig hvis de hensyn vannressursloven skal ivareta blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom planbehandlingen. For vassdragstiltak som innebærer vannuttak kan det ikke fastsettes regler om minstevannføring i planbestemmelser. Slike tiltak vil derfor ikke kunne behandles i tilstrekkelig grad gjennom reguleringsplan, og samordningsbestemmelsen i vannressursloven § 20 kan derfor ikke benyttes.

Søknad og melding

Fysiske inngrep i vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget, må ha konsesjon. Det er utarbeidet en egen mal for søknad om konsesjons til vassdragstiltak. Dersom du er usikker på om tiltaket du planlegger trenger konsesjon, kan du be NVE vurdere konsesjonsplikt. Da må du sende melding til NVE med forespørsel om vurdering av konsesjonsplikt. Det er ikke utarbeidet en egen mal for dette, men NVE trenger da en plan som beskriver det planlagte tiltaket og virkninger det kan ha for allmenne interesser.

Dersom du er usikker på om et vassdragstiltak kan være et "vesentlig terrenginngrep" etter plan- og bygningsloven, eller om tiltaket skal behandles etter annet lovverk, anbefaler vi at du tar kontakt med NVE eller kommunen for veiledning.