Jordvanning er ikke lenger en del av grunneiers rett til å ta ut vann
Før vannressursloven kom i 2001 hadde grunneier langs vassdrag rett til å ta ut vann til husholdning, husdyr og jordvanning uten å søke om det. Disse uttakene var også prioriterte uttak. I vannressursloven er dette endret, og jordvanning sidestilles med vannuttak til andre formål, og kan være konsesjonspliktig.
Eldre tiltak kan fortsette som før
De som har tatt ut vann til jordvanning før vannressursloven kom og har tillatelse etter eldre lovverk, eller er uten konsesjon, kan fortsette i samme omfang som før uten å søke. Eldre tiltak kan kalles inn til konsesjonsbehandling i særlige tilfeller, for eksempel hvis uttaket har store miljøulemper.
Fordeling i knapphetssituasjoner
Ved langvarige tørkesituasjoner er vannuttak til husdyr og husholdning til grunneiere langs vassdraget prioritert. Statsforvalteren kan deretter bestemme fordelingen mellom bakenforliggende eiendommer og allmenne interesser i vassdraget.
Endringer og nye uttak kan være søknadspliktige
Dersom det er behov for å øke mengden vann som tas ut (f.eks. l/s, frekvens eller totalt vannforbruk for hele perioden), kan det være søknadspliktig. Dersom alminnelig lavvannføring tas i bruk i annen utstrekning enn tidligere må du ha tillatelse. Nye uttak må ha konsesjon dersom det har nevneverdig negative virkninger for noen allmenne interesser i vassdraget eller alminnelig lavvannføring blir tatt i bruk.
Søknad og melding
Vannuttak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget, må ha konsesjon. Det er utarbeidet en mal for søknad om konsesjon til uttak av vatn. Dersom du er usikker på om tiltaket du planlegger trenger konsesjon, kan du be NVE vurdere konsesjonsplikt. Da må du sende melding til NVE med forespørsel om vurdering av konsesjonsplikt. For konsesjonspliktvurdering av vannuttak kan malen for melding om vannuttak benyttes. Dersom søknaden gjelder uttak av grunnvann, finns det egen mal for dette.