Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Vernet gjelder først og fremst mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep.
Stortinget vedtok i 2005 at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag, unntatt for Bjerkreimsvassdraget hvor grensen ble satt til 3MW.
Det er fortsatt en forutsetning at eventuelle utbygginger ikke skal svekke verneverdiene i vassdragene.
Verneplan for vassdrag er vedtatt av Stortinget i perioden
1973 - 2018 ved syv ulike vedtak:
- Verneplan I (1973): Rapp fra kontaktutvalget; Kraftutbygging-naturvern (1971) & St.prp. nr.4 (1972-73)
- Verneplan II (1980): NOU 1976: 15 & St.prp.nr.77 (1979-80)
- Verneplan III (1986): NOU 1983: 41, NOU 1983: 42, NOU 1983: 43, NOU 1983: 44, NOU 1983: 45 & St.prp.nr.89 (1984-85)
- Verneplan IV (1993): NOU 1991: 12A, NOU 1991: 12B & St.prp.nr.118 (1991-92)
- Supplering av Verneplan for vassdrag (2005): Høringsdokument (NVE-dokument nr.12, 2002) & St.prp.nr.75 (2003-04).
- Avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag (2009): St.prp.nr. 53 (2008-09).
- Prp. 35 S (2018 - 2019) Vern av Øystesevassdraget
Typevassdrag
Vassdrag som kan representere et større antall vassdrag i den region eller landsdel det tilhører, og som inneholder flest mulig av regionens naturtyper og naturformer med tilhørende plante- og dyreliv.
Referansevassdrag
Mest mulig uberørte vassdrag der de naturlige prosessene får utvikle seg mest mulig upåvirket av menneskelig aktivitet. Hensikten er at disse vassdrag kan tjene som målestokk for endringer forårsaket av naturinngrep og påvirkninger av ulike slag i andre sammenlignbare vassdrag.
