022/5 Kosåna
Vernegrunnlag: Beliggenhet på indre Sørlandet. Sidevassdraget til øvre Mandalselva er sentrale deler av et fjell og heilandskap der elver, vann og myrer følger et variert mønster preget av sprekkestrukturen i berggrunnen. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Restfelt i et ellers sterkt vannkraftutbygget område.
Kosåna har to kildeområder på heiområdet øst for Kyrkjebygdi. Kosåna er en av de største sideelvene til øvre del av Mandalselva. Lauvfossen nord for Sunde og Fossekilen markerer Kosånas innløp i Mandalselva.
Sprekkeretningene i berggrunnen har gitt grunnlaget for dagens landformer. Dalformen, skuringsspor og løsmassefordelingen er spor etter isens arbeid. Elveløpet er variert og følger delvis sprekkesystemet. Innløpet til Kosvatn har et velutviklet delta. Ved Gunnarsvatn bidrar kroksjøer og meandrerende partier til mangfoldet i vassdraget.
Feltet har store sammenhengende myrområder av flere typer, og deler av disse er verneverdige. Fuglelivet knyttet til våtmarker er rikt. Flere av artene er sjeldne for landsdelen og rødlistede arter er registrert.
Skoggrensen strekker seg opp mot 600 moh. Feltet ligger i høydesonen 741-90 moh., der største delen ligger mellom 300 og 500 moh. Mangfoldet av skogtyper er stort.
Det er flere kulturminner langs vassdraget, i hovedsak knyttet til steinalderbosetting, seter- og skogsdrift.
Store deler av feltet har preg av urørthet. I motsetning til hovedvassdraget, er dette sidevassdraget ikke berørt av kraftutbygging. Store verdier er knyttet til geologisk og biologisk mangfold, særlig pga. elvas varierende løpsform og innslag av våtmarker. Vassdraget er svært godt egnet for tradisjonelt friluftsliv.
Veier og bygninger er eneste tekniske inngrep av betydning. Fast bosetning er i hovedsak konsentrert til nær utløpet. Vassdraget er godt egnet til tradisjonelt friluftsliv, særlig vannbaserte aktiviteter. Relatert til regionen for øvrig, har feltets preg av urørthet stor verdi.
