002/10 Bøvri
Vernegrunnlag: Vestlig sidevassdrag til Otta i Gudbrandsdalslågen som renner ut i Glomma. Vassdragets breer, elver og vann er sentrale deler av et attraktivt og kontrastrikt landskap med store høydeforskjeller fra alpine fjell til dalbunn. Breprosesser, elveløpsformer med tilhørende prosesser, isavsmeltingsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv og reindrift. Utfyller og binder sammen nasjonalparker ned til utløpet i Lom.
Øvre del av nedbørfeltet ligger på Sognefjellet og i Jotunheimen. Grensen mot vest er en del av Norges vannskille mellom Østlandet og Vestlandet. Bøvri har utløp i Otta ved Lom sentrum.
Vassdraget er variert med flere sidegreiner. Det ligger flere breer i nedbørfeltet. Elvene Bøvre og Leira møtes på Leirmoen, like vest for Galdesand. Flere sideelver, blant annet Visa og Sula renner ut i hovedelva i nedre del.
Bøvri med Høya drenerer de vestligste områdene. Høya kommer fra Høybreen i nordvest. Herfra har elva en sørlig retning før den dreier mot øst og renner ut i Høidalsvatn, 905 moh., som er nedbørfeltets største innsjø. Bøvri kommer fra Bøverbreen og Leirbreen i sørvest og renner gjennom Breidseterdalen og videre til Bøvertunvatnet, 987 moh. og Bøvertjønnen. Herfra er det bare 1,2 km videre til Høya kommer inn nedenfor Høyfossen. Bøvri med Høya renner videre i variert elveløp gjennom Bøverdalen til Leirmoen og utgjør en verdifull del av landskapet. Flere mindre sidegreiner kommer ned dalsiden, noen i fine formasjoner på grunn av strukturen i berggrunnen.
Leira drenerer sentrale deler av Jotunheimen. De øverste vatnene, Kyrkjetjønne og Leirvatnet ligger henholdesvis 1465 og 1401 moh. Leira er sterkt påvirket av drenering fra breer. Øvre del av Leira renner i nordlig retning til Bøverkinnshalsen. Til denne elvestrekningen drenerer flere kjente breer som Storbreen, Veslbreen, Hurrbreen og Høgskridubreen.
Visa renner ut i Bøvra ved Galdesand, etter samløpet mellom Leira og Bøvra. Visa renner i Visdalen med Galdhøpiggen og Glittertind ruvende henholdsvis i vest og øst. En rekke breer, blant annet Søndre Illåbreen, Heilstugubreen, Bukkeholsbreen, Tverråbreen, Svellnosbreen og Styggebreen drenerer til Visa.
Ved foten av Galdhøpiggen ligger Juvvatn, Nord-Europas høyestliggende innsjø (1 832 moh.).
Bøvri er blant de norske vassdragene som har størst variasjon. Høydeforskjellen er mer enn 2 100 m, og det geologiske mangfoldet er stort, både med hensyn på berggrunnen, løsmasser, breer og aktive prosesser. Sedimenttransporten fra breene og løsmasser langs og i elvene er stor og utgjør en viktig del av landskapsbildet. Store variasjoner i nedbør, fra noe av det tørreste i Norge nede i dalen og til Sognefjellet, gir et stort mangfold av vegetasjonstyper, og svært mange forskjellige plantearter. Noen av de mest sjeldne fjellplantene i Sør-Norge vokser i feltet, samtidig som mange varmekrevende sørlige arter forekommer, til dels ved sin høydegrense.
I Bøverdalen har det vært gårdsbosetting siden jernalderen. Dalen har alltid vært en viktig ferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. De store fangstanleggene i høyfjellet med dyregraver, bogasteller og drivfangstgjerder viser viltets betydning. I dalen finnes flere gamle gårdstun, blant annet den kjente skysstasjonen Røisheim med gamle bygninger. Sulheim er et større, gammelt gårdskompleks lenger ned i dalen. Begge gårdstunene er fredet.
Vassdraget har stor naturvitenskapelig verdi, stor verdi for friluftslivet og en viktig ferdselsvei mellom øst og Vestlandet gått fortsatt langs vassdraget. Veien har stor turistverdi. Jotunheimen nasjonalpark inngår i sørlige og østlige deler av nedbørfeltet.
