002/15 Lora

Sørvestlig sidevassdrag til øvre Gudbrandsdalslågen. Vassdraget, med mange små vann i fjellet og elver i dalsider og dalbunn, er sentrale deler av et kontrastrikt og attraktivt landskap. Viktig for friluftsliv og reindrift. Utfyller nasjonalpark ned til utløpet. Urørthet. 

Med unntak av de nedre par milene ligger nedbørfeltet over tregrensen. Løyfthøene i nordvest går opp mot 2000 moh. Fra hovedelva fortsetter de slake dalsidene til vannskillet henholdsvis i nordvest og i sørøst. På grunn av terrengformen er det få vann i nedbørfeltet, som har utallige småbekker.

Nedbørfeltet har mange spor etter isens bevegelse i siste fase av istiden. De mange spylerennene i vest peker alle inn mot hoveddalen. Drumliner, som er langstrakte, strømlinjeformede rygger som vesentlig består av morenemateriale, er særlig tydelige sør for Storsætri. I forbindelse med isavsmeltingen ble det lagt opp en stor terrasse nederst i vassdraget. I nyere tid har elva erodert i disse avsetningene og lagt opp en stor vifte ved utløpet i Lågen. Lora er også i dag svært masseførende. Grus og stein tas ut i nedre del.

Lordalen er viktig for reinsdyrstammen i Reinheimen. Dalens betydning som viltområde vises også ved et omfattende system av dyregraver for fangst av elg og rein. Også i dag går viktige trekkveier mellom Østlandet og Vestlandet for både elg og hjort på vestsiden av Gudbrandsdalen og krysser Lordalen nær munningen. Det er også godt med småvilt. De fleste fuglearter knyttet til høyereliggende furu- og bjørkeskoger og fjellstrøk, er registrert.

Det går bilvei ca. 20 km inn dalføret til Nysetri. Setra ligger i tregrensen som dannes av bjørk og enkelte imponerende gamle furutrær. Bortsett fra den aller nederste delen som er forbygd i forbindelse med de store senkningsarbeidene på Lesjaleirene og veien inn til setrene, er vassdraget svært lite påvirket av tekniske inngrep.