012/18 Etna

Østlig, større sidevassdrag til nedre Begna i Drammensvassdraget. Vassdragets mange elver, vann og myrer er sentrale deler av et variert landskap i kontinentalt klima, fra høyfjell til sletteland. Geologi, elveløpsformer med tilhørende prosesser, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Nedbørfeltet har mange små og mellomstore vann både over og under tregrensen. Det største vannet, Fullsenn, ligger nord i vassdraget. Flere av innsjøene har et sterkt forgreinet mønster som gir variasjon i landskapet.

Feltet inneholder mange plantearter med flere sjeldne og/eller næringskrevende arter. Noen av artene er varmekjære lavlandsarter, mens andre er sjeldne, østlige barskogsarter. Mange fuglearter knyttet til våtmark er registrert, og fåtallige arter som storlom og trane hekker med flere par.

De vanligste fiskeartene i øvre del er ørret og abbor. Nedenfor Høljerast finnes også sik og gjedde. Storørreten fra Randsfjorden har gyte- og oppvekstplasser på de nederste strekningene. Vilt- og fiskeressursene i fjellet har vært utnyttet fra steinalderen.

Boplassene ved Etnsenn er spesielt interessante. De tyder på at noen av folkene kom vestfra, mens andre hadde fast tilhold i innlandet. Ved Møllerstugufossen ligger et særlig fint helleristningsfelt fra fangststeinalderen med avbildninger av elger. I vassdraget finnes mange rester som viser elvas betydning. De største minnene fra tømmerfløtingen vises i damanleggene ved Etnsenn fra 1880-årene og Rotvolldammen. I vassdraget er det mange gamle kvern-, mølle- og sagsteder samt gamle gårdsverk. Viktige ferdselsminner er knyttet til Den Bergenske Kongeveg, en gammel veistrekning som er bevart mellom Breien og Ton. Den fredete Lunde bru fra 1829 er Nord-Europas største natursteinbru.

Nedre del av Etnas dalbunn er bebodd og oppdyrket, og deler av elva er forbygd for å hindre oversvømmelse på dyrket mark.