012/31 Buvasselva
Vernegrunnlag: Østlig sidevassdrag til nedre Begna i Drammensvassdraget. Vassdragets mange små og mellomstore vann, myrer og små elver/bekker er sentrale deler av et landskap med mye skog. Kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Restfelt mellom sterkt vannkraftutbygde områder.
Buvasselva drenerer sammen med Lomsdalselva og Tørrsjøelva høydedraget mellom Randsfjorden og Begna-Sperillen. Buvasselva som er den vestligste av disse, renner ut i Begna 4 km før utløpet i Sperillen.
Terrenget er svakt kupert og går opp i drøye 800 moh. Vassdraget er et skogsvassdrag der vannsystemet utgjør en viktig del. Vassdraget har mange små og mellomstore vann, og myrinnslaget er relativt stort. De største vannene i øvre del er Ytre Tverrvatnet (628 moh.), Tverrvatnet (645 moh.) og Drengsprengen (504 moh.). Lenger sør ligger søndre Buvatnet (316 moh.).
Selve vassdragssystemet er relativt urørt. Skogsdrift har i lang tid vært en viktig næring, og det finnes rester etter fløting. I dag er skogbruket motorisert, og åsen har et godt utbygget skogsbilveinett. Skjellingshovde naturreservat for barskog ligger i hovedsak innenfor nedbørfeltene til Buvasselva og Tørrsjøelva.
Det er gode bestander av skogsfugl, rådyr og elg.
Området er lett tilgjengelig for forskjellige friluftsaktiviteter.
Under behandlingen av Verneplan I for vassdrag foreslo daværende Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer området "Buvassfaret-Lomsdalselv varig vernet under henvisning til at de kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, mens verneverdiene er vesentlige". Hovedstyret førte vassdragene opp på listen over objekter hvor de ikke kjente til utbyggingsinteresser. Oppland Naturvern gikk inn for vern fordi "vassdragene utgjør et av de få områder i sør-Oppland som ennå har et visst uberørt preg". Departementet (daværende Industridepartementet) hadde intet imot varig vern. (St. prp. nr. 4. 1972-73: Om verneplan for vassdrag).
Fotoside:
012-31_Buvasselva_Buvatn_fotoside.pdf
