100/2 Stordalselva

Beliggenhet på Nordvestlandet, mellom store og lange fjordarmer. Vassdragets vann, elver og myrer er sentrale deler av et kontrastrikt landskap med kort avstand fra alpine fjell og markerte glasialt utformete botner fylt med vann, klassiske u-formete dalfører og utløp i fjorden. Store deler ligger i typiske lavlandsdaler. Elveløpsformer og avsetninger med tilhørende prosesser, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Urørthet. 

Vassdraget tilhører Vestlandets indre fjordstrøk. Dalene i nedbørfeltet er iseroderte u-daler oppfylt av løsmasser i bunnen. Flere botner ses i forskjellige nivåer. Fjellene når høyere enn 1500 moh. med Lauparenmassivet som det mest kjente. Vassdraget har mange sideelver.

I fjellet finnes lyng- og grasheier, men også store arealer med frostforvitret blokkhav. De nedre delene er sterkt kulturpåvirket, med blant annet bebyggelse, dyrket mark og kulturbeiter. Vegetasjonen består vesentlig av bjørkeskog, gråorskog og kulturmark. Stordalen og fjellpartiene er et mye brukt turterreng for lokalbefolkningen og folk fra Ålesundregionen. Stordalselva er en god lakseelv, og det er god adgang for allmennheten til å fiske. Feltet regnes for å være et godt jaktterreng.

Dalen har mange former av løsmasseavsetninger som gjør den geologisk interessant, og den har enkelte arealer med stort biologisk mangfold og sjeldne arter.

Feltet er rikt på kulturminner fra nyere tid knyttet til gårds- og stølsdrift. Stordalen er et av de stedene hvor Sunnmøres tradisjonell bygningskultur er best bevart. Mange av kulturminnene ligger nær vei eller turiststed og delvis på steder som brukes til rekreasjon.

Riksveien føl­ger dalen fra Stordal og østover til Mo, hvor den dreier sørover til Norddalsfjorden.