157/1 Helgåga

Kystnær beliggenhet nord i Helgeland. Breer, elver og vann har en sentral funksjon i et kontrastrikt og glasialt formet landskap, og med kort avstand fra høyfjell til fjord. Elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Urørthet.

Vassdraget utgjør en viktig del av et landskap med stor diversitet.  Tre små isbreer (Høgtuvbreen) i nordøst, tilfører sedimenter til vassdraget. Nedenfor en av breene er det utviklet en dalsandur i en fordypning i fjellet. Sanduren ligger over tregrensen, har en aktiv og fri løpsutvikling som ikke styres av vegetasjon, og er et av flere lokale landskapselementer i vassdraget. Nedbørfeltet har flere innsjøer. De største innsjøene, Søndre Helgåvatnet og Gråvatnet, er begge typiske fjordsjøer. Helgåvatn er dypeste innsjø og er svakt brepåvirket. Et delta i grovt materiale bygges ut i Nordre Helgåvatn. Sandurene i Østerdalen og deltaet i Øvre Helgåvatn har stor verneverdi knyttet til geologisk mangfold.

Nedenfor Litjvatnet i nedre del renner elva i stryk, delvis fossestryk. Dette nedre partiet utfyller vassdragets typeverdi i denne type landskap. Ved utløpet i fjorden er det bygget ut et mindre delta som er påvirket av inngrep.

Vegetasjonen er uvanlig kontrastrik med stor variasjon og inneholder flere sjeldne plantesamfunn. Mange fuglearter knyttet til våtmark er registrert og de mange forskjellige ferskvannslokalitetene har en interessant fauna.  

Ved vernet ble det lagt vekt på vassdragets egnethet som type‑ og referansevassdrag og på de store naturfaglige verdiene, kulturminnene og friluftsliv. Nedbørfeltet er svært lite påvirket av menneskelig virksomhet med bare spredt bebyggelse i nedre del. Kystriksvegen krysser vassdraget i nedre del hvor elva går i markert og godt synlig fossestryk.

Fotosider: 

157-1_Helgåga_Gråvatnet_Fotoside.pdf

157-1_Helgåga_Litjvatn_fotoside.pdf