160/2 Skauvollelva
Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt referansevassdrag. Vassdragets elver og mange små og store vann er sentrale deler av et særpreget landskap formet av en kompleks berggrunn med markert strøkretning. Elveløpsformer, aktive geologiske prosesser, grottesystemer, botanikk og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet.
Fra Kvittindvatnet i sør renner elva mot nord ca. 1,5 km. Her dreier elva 90 grader mot vest, og renner ut i Sørfjorden ved Skauvoll.
Landskapsformen er kupert med flere langsgående rygger i nordsørgående retning. Dette skyldes en kompleks berggrunn med markert strøkretning og med en rekke bånd av meta-sedimenter, der ulike glimmerskifere og marmor dominerer. Nedbørfeltet er langt og smalt, hoveddalføret går parallelt med kysten og har et v-formet tverrsnitt. Kvittinden i sør er høyeste topp, 1068 moh. Stedvis ligger fine urer i dalkanten. Ved utløpet ligger løsavsetninger.
De midtre og indre delene har en rekke små og store vann. Her renner elva relalivt rolig, men går over i kraftige stryk når den svinger 90 grader, krysser strøkretningen og renner ut i havet. Skauvollelva har flere steder underjordiske løp som drenerer store arealer med karstutvikling og inneholder et sinnrikt system av mindre vann med svært basisk vannkvalitet. Spesiell verneverdi har løpet fra Greftvatn med sitt grottesystem.
Kalkbergartene bidrar til gode vekstforhold for et stort mangfold av plantearter og -samfunn. Botanisk sett anses vassdraget å være regionalt representativt, og den spesielle vegetasjonen gjør vassdraget til et aktuelt forsknings og undervisningsområde.
Det varierte og særpregete landskapet gir stor opplevelsesverdi. Nordre del er lett tilgjengelig fra vei. Nedbørfeltet er mye brukt til friluftsliv, særlig fiske og fotturer. Det særpregete landskapet og vassdragets funksjon i dette, var et svært viktig kriterium ved verdisettingen
Nedbørfeltet er lite berørt av tekniske inngrep.
Fotoside:
