173/1 Kjeldelva
Vernegrunnlag: Vassdragets elver, myrer og vann er sentrale deler av et lavtliggende landskap med avrundede fjelltopper og bred dalbunn. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk og fuglefauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv og reindrift.
Kjeldelva ligger sør for Ofotfjorden, 30 km vest for Narvik. Vassdraget drenerer mot nord og har utløp i Ofotfjorden ved Kjelde.
Landskapet er glasialt utformet i kambrosilurske sedimenter, med avrundete fjelltopper og er relativt bred og flat dalbunn. Hoveddalen har en nord nordøstgående retning. I øst og vest grenser feltet mot fjellpartier mellom 700 og nær 900 moh. Flere mindre sideelver kommer ned fjellsidene. En markert sidegrein drenerer den østlige delen av feltet.
I den østlige delen ligger Fuglevatn 340 moh., en innsjø med mange holmer og bukter. Flere mindre vann er tilknyttet dette vannkomplekset. Fra vannet renner elva ca. 2 km i rolig terreng før den krysser den geologiske strøkretningen og går i stryk og fossestryk ned til dalbunnen hvor Bakkevatnet ligger 54 moh. Den kraftigste fallstrekningen, et nesten 100 m loddrett fall, kalles Kvitforsen og er et markert landskapselement. Ved fossen ligger også en kalkgrotte, Kvitforsgrotten, som er spesiell. Et grottesystem kan strekke seg innover østlige del av feltet.
Fra Bakkevatnet og ut til fjorden, en strekning på 8-9 km, går elva i rolig løp. Nær vannet meandrerer elva over et sletteområde med avsnørte meanderbuer, forholdsvis gjengrodd. Løsmassene i dalbunnen er av betydelig mektighet. Et stort glasifluvialt delta fra deglasiasjonen danner 1,5 km lange terrasser langs elva ved utløpet.
Ulike former for bjørkeskog, heriblant artsrike typer, dominerer. Både myrer og vegetasjonen over tregrensen er variert med flere artsrike utforminger. Fuglelivet knyttet til våtmark har en sammensetning som er representativ for regionen. På myrene og vannene er det påvist mange arter av ender og vadefugl, og myrene er hekkelokaliteter. Den kalkrike berggrunnen gir elvevannet høy pH og et stort utvalg av ferskvannsorganismer. Stopålvatnet er en sjelden ferskvannsbiotop. Laks og sjøørret kan gå ca. 10 km opp i elva.
Kulturminnene viser en lang og variert bosettingshistorie. Det er særpreget bosetningsmønster i ulike deler av vassdraget knyttet til både norsk og samisk kultur. Særlig store kunnskapsverdier har kulturminner fra den samiske markebygdbosetningen. Markebygdene i dette distriktet ble etablert av tidligere reindriftssamer på 1800-tallet på steder inne i dalen som da ikke hadde norsk bosetning.
Området brukes til vår‑, sommer‑ og høstbeite for rein og sentrale drivings‑ og trekkleier går mellom ulike deler av feltet. Det er en del hytter i dalen, og feltet brukes også til tradisjonelt friluftsliv.
Fotosider:
