029/1 Imselva
Vernegrunnlag. Vassdragets mange og relativt store vann bundet sammen av korte elvestrekninger, er sentrale deler av et særpreget landskap. Elveløpsformer med tilhørende våtmarksområder, fuglefauna, og vannfauna (laks) inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet. Beliggenhet nær større tettsted. Vassdragets betydning for forskningsstasjonen på Ims var sentralt for vernevedtaket.
Imselva drenerer indre deler av halvøya mellom Gandsfjorden og Høgsfjorden. Elva renner mot nordøst og har utløp ved Ims, til bukten Hølen i Høgsfjorden.
De øvre delene ligger i sørøst. Her er terrenget småkollete med relativt store gradienter. De høyeste kollene når opp mot 500 moh., som er over skoggrensen. Her ligger Svihusvatnet og Selhusvatnet, 213 moh. og 209 moh. De lavere områdene ligger i nord. Et stort antall innsjøer i det åpne, vide dalføret gjør denne nederste delen særpreget. Størst er Lutsivatnet, Storavatnet og Kydlesvatnet, alle 25 moh., og som til sammen har et areal på 8,2 km2. Elvene mellom vannene er små. De mange vannene utgjør viktige deler av landskapet. Grunningen og Kydlesvatnet i vest er viktige våtmarksområder.
Vassdraget er lakseførende, og en av grunnene til at vassdraget ble vernet, var pågående planer om å bygge opp en forskningsstasjon på Ims. Norsk institutt for naturforskning driver en forskningsstasjon ved utløpet og berører nedre del.
Fotosider:
029-1_Imselva_forskningsstasjon_fotoside.pdf
