196/4 Barduelva ovf. Altevatn
Vernegrunnlag: Urørthet. Elver, myrer og vann er sentrale deler av et variert landskap med store vann i indre Troms. Berggrunnen, elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fugleliv og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv og reindrift.
Barduelva ovenfor Altevatn omfatter Barduelva ovenfor det regulerte Altevatn og utgjør kildene til Barduvasssdraget som er en del av Målselva. Feltet består av to dreneringssystemer, det ene renner ut i Altevatn ved Gamasjåkka og det andre drenerer de to store vannene Gævdnja-javre og Leinavatnet.
Berggrunnen i sør og øst består av granitt, mens den vestlige delen har kambrosilur.
Nedbørfeltet har store løsavsettinger av forskjellig morenemateriale. Hele feltet ligger over marin grense. Hei‑ og fjellpartiene dekker nærmere to tredjedeler av arealet. Skog utgjør en liten del, og består hovedsakelig av fattig, glissen bjørkeskog. I øst og sør er feltet viddepreget, mens det i vest domineres av høye fjell. Flere store palsmyrer har en interessant flora og danner sammen med de mange småvannene viktige våtmarker av betydning for fuglelivet. Myrene med den tilhørende fuglefaunaen er av stor viltbiologisk betydning.
Øvre Bardu ligger innenfor ett av Skandinavias botanisk artsrikeste og mest spennende fjellpartier. Det er markerte innslag av plantearter med østlige eller norøstlige utbredelse. Av sjeldne arter nevnes høyfjellsklokke og brann- og lodnemyrklegg. Nedbørfeltet er et viktig jaktterreng og del av store, urørte naturområder i indre Troms og Nord‑Sverige.
Feltet er rikt på kulturminner som belyser det samiske jakt‑ og fangstsamfunn og nomadismen. Det er nær samhørighet mellom de registrerte kulturminnene, elvene og vannene. Det er ingen bosetting i feltet, men en del hytter.
