209/3 Nordbotnelva (Gearbbetjohka)
Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdraget er sentrale deler av et kontrastrikt landskap som øverst har høyfjellsvidde med flere vann. Flere elver går i foss og fossestryk til en kupert dalbunn og videre til fjord. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer og vannfauna (laks) inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftsliv og reindrift.
Nordbotnelv (Gearbbetjohka) har kildene sørøst for Kvænangsbotn og renner ut i Kvænangen ved Nordbotn. Elva er nabovassdrag til Kvænangselva (Baðajohka) i sørvest og Badderelva (Báttárjohka) i nord.
Berggrunnen betår av kvartsskifer og sandstein. Mesteparten av hoveddalen er preget av iserosjon. Dalføret ender markert i den sørøstlige delen av nedbørfeltet og bare noen hundre meter sørøst for nedbørfeltet til Kvænangselva. De østlige deler er et høytliggende platå med større og mindre vann. Et par kilometer fra dalenden smalner dalen, sidene blir steile og forrevne, og elva følger et gjel mot munningen av dalen. I munningen har elva skåret seg ned i kvartære løsmasser før den går over i elvesletter mot utløpet. Ved utløpet er det en avsetning, isranddelta, som er avsatt opptil ca. 100 moh. Den står i samband med avsetningen ved Kvænangselvas utløp. Senere omlagringer og erosjon har resultert i flere terrassenivåer i forskjellig høyde. Nordbotnelva er i dag aktiv med erosjon og akkumulasjon.Dalen har furu- og bjørkeskog og nakne fjellheier. Landskapet er opplevelsesrikt med stor variasjon, steile, forrevne fjellvegger, fosser, juv, store steinurer, grønne, frodige elvesletter, vann og nakne fjellsletter.
Under behandlingen av konsesjonssøknaden om utbygging av deler av Altavassdraget ble det fremmet forslag om vern av Kvænangselva, Norbotnelva, Badderelva og noen vassdrag i Finnmark. Dette ble stadfestet ved Stortingets behandling av Verneplan II i 1980.
