213/4 Repparfjordelva (Reieppuvuonjohka)
Repparfjordelva (Reieppuvuonjohka) har sine kilder i de flate vidde og myrområdene mellom Altafjorden og Porsangerfjorden. Elva har utløp innerst i Repparfjorden.
Dette øvre partiet er preget av stilleflytende elvestrekninger, grunne vann og vide myrområder, inn mot grensen til Stabburselvas nedbørfelt og Stabbursdalen nasjonalpark i øst. Fra Aiseroaivi, ca 60 km fra utløpet, går elva ned i en trangere dal med bjørkeskog. Elva har lange stryk over grove løsmasser og grunne kulper. Dette gir svært gode forhold for laksen, og elva er en svært produktiv lakselv. Fra samløpet mot Skaidijohka fra øst, ca 6 km før utløpet, dreier elva vestover og går gjennom et landskap preget av store elveterrasser, før den danner et fint delta i utløpet i Repparfjorden.
Berggrunnen domineres av gneis og kvartsitt. Det er mye bart fjell, spesielt i vest. På Sennalandet ligger tydelige og sammenhengende morenerygger. Randavsetningene representerer to avsmeltingstrinn med forskjellig alder. De yngste avsetningene har en klar utforming. I nedre deler av hoveddalen er det store mengder løsmateriale.
Dalen er dominert av fjellbjørkeskog. Rik gråorskog vokser på elveslettene nederst. I sørvest er det fjellpartier med mye bart fjell og heivegetasjon.
De store myrene på Sennalandet har botanisk verdi. De mange småvannene og myrene er viktige hekke- og beiteplasser for vadefugler, og enkelte av vannene er myteplass for ender.
Nedbørfeltet er verdifullt for jakt, fiske og friluftsliv, særlig for befolkningen i Hammerfest og nabokommunene. I Repparfjorden er det flere hundre hytter. Friluftslivet er særlig knyttet til det rike laksefisket i elva. Regnet etter avkastning ligger Repparfjorden som nr 5 i Finnmark.
Repparfjord er et kjerneområde for reindriften i de østlige delene av Vest-Finnmark. I feltet lever også en av landets nordligste faste elgstammer.
E6 mellom Alta og Lakselv, og riksvei 94 ut til Hammerfest går langs vassdraget.
