225/1 Børselva (Bissojohka)

Vassdraget utgjør viktige deler av et kontrastrikt og instruktivt landskap der berggrunnen styrer et sterkt strukturbestemt og forgrenet dreneringsmønster med mange vann. Norges største forekomst av dolomitt bidrar til det særpregete naturmangfoldet. Øvre deler har viddeform med karrig vegetasjon. I overgangen mot lavlandet ligger en mektig canyon.  Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, landfauna og vannfauna bidrar også sterkt til naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet inkl. fiske.

Børselva (Bissojohka) drenerer nordsidene av den østlige delen av Gaissene. Elva er nabo til Lakselv i sør og til Storelva (til Laksefjord) i øst. Øverst i vassdraget er landskapet viddepreget og svært karrig. Her får elva får tilførsel fra mange sideelver som danner et komplekst dreneringssystem. Ca 20 km. fra utløpet dreier elva mot vest. Her har den skåret seg kraftig ned i dolomittbergartene, og danner en mektig canyon nord for det karakteristiske dolomittfjellet Silfarvarri ("Sølvfjellet"). Fra nord faller Vieksajohka ned i gjelet. Børselva dreier videre nordover og går ned mot fjorden gjennom et terrasselandskap, før den munner ut ved tettstedet Børselv på østsiden av Porsangerfjorden.

Det meste av nedbørfeltet består av næringsfattige sandsteiner og kvartsitter. I nedre del ligger landets største dolomittfelt. I Vieksajohkas felt består berggrunnen av fyllitt og glimmerskifer. Feltet har mange interessante geomorfologiske trekk og ulike typer løsmasseavsetninger fra breer og elver, og store palsmyrer. Utløpet danner et stort og vakkert delta.

Vegetasjonen er svært kontrastrik, fra de indre og nesten vegetasjonsløse partiene til de frodige bjørkeskogene i den nedre delen. De nederste 10 km faller elva lite. Dalbunnen er flat med frodig bjørke- og grårskog langs elva og fattig blandingskog av furu og bjørk på de tørre terrasseflatene. Furuskogen går lenger nord enn i Stabbursdalen, men er mer glissen. De kalkholdige bergartene i nedre del og i Vieksajohka gir en artsrik og til dels sjelden myrvegetasjon. Det er også botaniske og ornitologiske verneverdier knyttet til Børselvosen.

Laks og sjøørret går opp til Badnesatgorzi, 80 km fra utløpet. Børselva er en god lakseelv. Den har også en stor bestand av sjørøye.