244/1 Neidenvassdraget (Njávdánjohka)
Vernegrunnlag: Vassdragets forgreinete elvesystem med mange vann og myrer er sentrale deler av et lavtliggende landskap sør for Varangerfjorden. Isavsmeltingsformer, elveløpsformer, vegetasjon, fisk og rasteplasser for fugl er viktige deler av naturmangfoldet. Tidevannspåvirket stort delta i nedre del. Kulturminner, Viktig for friluftslivet, bl.a. fiske av laks.
Neidenelva (Njávdánjohka) har utspring i innsjøen Iijärvi nord for Enare i Finland. Elva renner ut i Neidenfjorden, en sørlig arm til Varangerfjorden. Den største delen av nedbørfeltet ligger i Finland.
Fra riksgrensen går elva i steinete stryk i veksling med store, stille partier gjennom et slakt skog- og myrlandskap til utløpet i Neidenfjorden. Det rolige elveløpet er bare avbrutt av Skoltefossen ved E6-brua i bygda Neiden, ca 8 km før utløpet. Herfra går elva bred og stilleflytende ned til fjorden. Elva har erodert ned i de mektige løsavsetningene innerst i fjorden og dannet et vidt og vakkert terrasselandskap.
Et stort delta, Mikkelsnes, er dannet ved utløpet. Deltaet stenger nesten Munkefjord, bunnen av Neidenfjorden. Deltaet og gruntvannsområdene, herunder hele Munkefjorden, er fredet som naturreservat. Elva er påvirket av tidevannet ca 5 km oppover. Deltaet og gruntvannsområdene utenfor er et viktig rasteområde for ender og vadere, og har interessant strandengvegetasjon. Gallotområdet med sine frodige og varierte myr- og våtmarker med mange større og mindre vann er en viktige hekkeområder for våtmarksfugl.
Det største sidevassdraget på norsk side er Gallotjohka som drenerer de vannrike fjell- og skogområdene i vest. Gallotjohka kommer opprinnelig fra den store innsjøen Garsjøen, som sammen med Kjerringvann er overført til Gandvik kraftverk. Herfra renner elva via Gallotjavri og en rekke andre vann ut i Neidenelva på finsk side, ca. 3 km fra grensen. Neidenelva drenerer også den østlige delen av den store, fredete Færdesmyra, se omtale under Klokkerelva.
Berggrunnen tilhører grunnfjellet, med glimmerskifer og granittisk gneis. Ved Garsjøen er et 32 km2 stort areal vernet som landskapsvernområde. Her er systemer av endemorener, israndterrasser og eskersystemer fra hovedtrinnet i isens avsmelting fra Finnmark.
Det meste av nedbørfeltet ligger under 150 moh. og stort sett under skoggrensen for bjørkeskog. Dalføret har nordlige utløpere av de finske furuskogene. I dalføret kommer de østlige planteartene inn med full tyngde.
Neidenelva er den tredje beste lakseelva i fylket. Ved Skoltefossen er det bygd fisketrapp. Her drives et kjent kastenotfiske, käpäla-fisket. Vassdraget er fiskerikt med i alt ni fiskearter. Ørret og røye er de viktigste fiskeartene i innlandet, men også gjedde, abbor, harr og sik er populære hos sportsfiskere. Elva har en bestand av anadrom sik, og pukkellaks er vanlig i den nedre delen.
Den gamle østsamiske boplassen Skoltejorda på østsiden av elva nedenfor E6 er vernet som kulturminneområde. Her finner vi også det lille russisk-ortodokse kapellet. Vann fra Neidenelva blir ansett som hellig blant russisk-ortodokse kristne.
E6 krysser elva ved Skoltefossen, og veien til Finland tar av her og følger elva et stykke.
