016/11 Digeråi
Vernegrunnlag: Urørthet. Sidevassdrag til Skiensvassdragets midtre deler. Vassdragets mange vann, tjern og store myrområder med varierende næringsforhold er sentrale deler av et attraktivt landskap i kanten av Hardangervidda. Elveløpsformer, botanikk, vannfauna og fuglefauna, der et særlig stort antall fuglearter knyttet til våtmark inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet.
Digeråi ligger vest for Tinnsjåen og har utløp midt på vannet. Vassdraget kommer fra Sjåvatn som har to utløp, Digeråi og Kåla, der Digeråi regnes å ha 75% av avrenningen. Ut fra de hydrologiske forholdene er vern av Digeråi og Kåla vurdert under ett, slik at hele nedbørfeltet til Sjåvatnet er tatt inn i verneplanen.
Skoggrensen ligger 950 moh. Høyeste topp når opp i 1461 moh. Feltet består av en veksling mellom flate myrpartier og fjell som strekker seg 200-300 m over disse. Vassdraget har flere små og mellomstore vann. Før utløp i Tinnsjå går elva i et dypt gjel. Fattige vegetasjonstyper dominerer, men innslag av rikere vegetasjonstyper finnes stedvis. Variasjonen er størst i de høyereliggende områdene. Store, forholdsvis urørte myrarealer med varierende næringsforhold gjør området verdifullt for forskning og undervisning. Mengden av våtmarksarter er stor i forhold til regionen og spurvefugl hekker i tette bestander. Alle de vanlige artene hekker. Også hekkende rovfugler, bl. a. rødlistede, er registrert.
Landskapet gir et helhetsinntrykk av urørt natur. Feltet er et viktig friluftsområde. Særlig de øvre delene er svært godt egnet til tradisjonelle friluftsaktiviteter og bruken er stor. Området er karakterisert som svært viktig i forbindelse med reiselivssatsing i Tuddal og Tinn. Ved Tinnsjå ligger et barskogsreservat.
