050/2 Bjotveitelvi
Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdragets elver og vann er sentrale deler av et attraktivt og kontrastrikt landskap som strekker seg fra høyfjell til fjord. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Innfallsport til Hardangervidda. De fem vernede vassdragene Opo, Kinso, Bjotveitelvi, Erdalsvassdraget og Veig utgjør en helhet ved at de samlet utfyller Hardangervidda nasjonalpark ned til fjorden mot vest og nord.
Bjotveitelvi har utløp i Eidfjorden ved Bjotveit.
Vassdraget består av to greiner som renner sammen i Tverrlia. De to delfeltene er adskilt av Vatnasetnuten som med en høyde på 1318 moh ruver i feltet. St. Flåtten (1616 moh.) ligger sør i feltet og er feltes høyeste topp. Mot nord har den en ca 300 m stupbratt side som er et mektig skue i det åpne, men storslåtte landskapet.
Fra samløpet har elva jevnt fall ned dalen til utløpet i sjøen. Elvedalen er V-formet og bratt og fører inn til en botnsjø som er elvas kilde. Selv om det er bratt er det gode stier. Store terrasser som er oppdyrket og bebygget, ligger i nedre del, nær fjorden.
Dalen danner innfallsport til turområdene på Hardangervidda. Nedbørfeltet har store opplevelsesmuligheter i en variert og kontrastpreget natur. Det var særlig feltets lite berørte karakter og et ønske om å unngå ytterligere utbygging på Hardangervidda som var begrunnelsen for vernet.
Fotosider:
