072/3 Kolarselvi

Landskapet er typisk for indre deler av Sogn. De høyeste partiene har slake og avrundete former. Dalene er breeroderte og skjærer seg ned i fjellmassivet, og er hengende i forhold til fjorden. Fjellsidene ned til fjorden er høye og bratte og elva renner i gjel.

Vassdraget er sentrale deler av et kontrastrikt landskap med kort avstand mellom høyfjell og fjord. Elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Hele vassdraget er ligger i landskapsvernområde. Urørthet. 

Bjørkeskog preger lavlandssonen, mens furu dekker store deler av dalsidene i midtre deler. Noe av skogen har urskogskarakter.

Vassdraget har stor typeverdi for de indre fjordstrøk av Sognefjorden og er bortsett fra en kraftlinje uten tekniske inngrep. Referanseverdien er stor. Området har i tillegg store naturfaglige verdier både for flora og fauna. De store vassdragene på begge sider, Aurlandsvassdraget og Lærdalselva er utnyttet til kraftproduksjon. Flåmsvassdraget lenger inn i Aurlandsfjorden representerer en annen naturtype både landskapsmessig og når det gjelder naturfagene.

Nedbørfeltet har ikke bosetning, og bortsett fra en kraftlinje, er det uten tekniske inngrep. Hele halvøya er blant de større, lite berørte naturlandskapene på Vestlandet, og benyttes både sommer og vinter av friluftsfolk. Det var særlig det urørte preget som lå til grunn for vernet. Nordheimsdalen naturreservat ligger i nedre del av nedbørfeltet. Så godt som hele resten av nedbørfeltet ligger innenfor Bleia-Storebotnen landskapsvernområde. 

Lettest adkomst om sommeren er å gå inn fra veien mellom Aurland og Lærdal.