082/4 Guddalsvassdraget
Vernegrunnlag: Anbefalt type- og referansevassdrag. Guddalsvassdraget har utløp til en sidefjord til Dalsfjorden i Sunnfjord.
Lavlandvassdrag i ytre Sogn. Vassdragets elver, vann og myrer er sentrale deler av et variert og attraktivt landskap som gjenspeiler berggrunnens strøkretning i området. Elveløpsformer med aktive tilhørende prosesser, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet, Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.
Fjellområdene har mange små, men velutviklede lavheier med en vegetasjonstype som er sjelden i kystdistriktene. Feltet har en variasjon av myrtyper, og bakkemyrene ved Sørebømyrane har høy verdi. Hoveddalen har en rekke vann. Mellom disse renner elva i variert løp, fra markerte fossestryk til rolige elveløp med stille loner. Elver og vann er viktige landskapselementer. Nedbørfeltet er svært påvirket av strukturene i berggrunnen, noe som gir et krokete vassdragsmønster. Dalføret er også preget av morene og skredmateriale.
Nedre del har anadrom fisk (laks og sjøørret). Bestanden er avhengig av jevnt tilsig fra sidevassdragene. Det er store kulturminneinteresser langs vassdraget.
Sørebøelva omfatter sørøstre del av Guddalsvassdraget og renner ut i dette ved Sørebøen, ca. 8 km ovenfor Guddal. Sørebøelva har flere vann og de to hovedelvene møtes ved Skredvatnet (463 moh.). Herfra går elva i stryk og fosser ned til samløpet med hovedelva. Sørebøfossen skiller seg ut som et særlig markert landskapselement. .
Med bakgrunn i at vassdragsvern i størst mulig grad bør omfatte hele vassdrag, ble sidevassdraget Sørebøelva tatt inn i verneplanen ved supplering av Verneplan for vassdrag.
Fotosider:
082-4_Guddalselva_fossen_fotoside.pdf
082-4_Guddalselva_Jordbrukslandskap_fotoside.pdf
082-4_Guddalselva_landskap_fotoside.pdf
082-4_Guddalselva_Sørebødalen_fotoside.pdf
