Historikk

Den 10. desember 1909 ble strømmen satt på for første gang på bynettet i Stavanger. Samme kveld holdt bystyret møte, og dagen etter meldte lokalavisen at det elektriske lyset ”modtoges med et varmt velkommen i form av haandklap” ^{Nerheim 1998:43}, og at ”lyset brændte overmaade rolig og smukt” ^{Nerheim 1998:43} Det hadde da gått ti år siden spørsmålet om å bygge elektrisitetsverk ble tatt opp første gang.

Det var en markert industrivekst i Stavanger i 1890-årene, og særlig hermetikkindustrien eksupderte. Kraftbehovet var økende, og det var derfor naturlig at spørsmålet om å bygge elektrisitetsverk dukket opp. I 1899 fikk bykommunen tilbud om å kjøpe fallrettigheter i Oltedalsvassdraget noen mil sørøst for Stavanger, og i november samme år var det en intens diskusjon i bystyret om en skulle satse på å bygge et elektrisitetsverk eller ikke.

Etter en åtte timers lang debatt vedtok bystyret med 30 mot 28 stemmer å kjøpe fallrettighetene, og å bygge kraftverk i Oltedal. Fossekraften skulle omformes til elektrisitet og overføres i høyspentledning fra Oltedal til Stavanger. Det var imidlertid liten interesse for å kjøpe elektrisitet, og overføring helt fra Oltedal ble dessuten vurdert som alt for risikabelt. Utbyggingen ble derfor stilt i bero, og det skulle gå flere år før planene ble tatt opp igjen. Kommunen hadde nylig overtatt byens gassverk og valgte å satse på gass fremfor elektrisitet.

Etter hvert som Stavanger-industriens kraftbehov økte, satte fabrikkeierne frem krav om elektrisk kraft til drift av elektromotorer, som var mer effektive og økonomiske i drift enn gassmotorer. Kravet ble tatt alvorlig, og i februar 1907 besluttet bystyret at det skulle bygges et kommunalt elektrisitetsverk ved Oltedalsfossen. Kraftstasjonen i Oltedal var driftsklar i 1909, og derfra var det strukket en overføringsledning til Mosvatnet transformatorstasjon like innenfor bygrensen i Stavanger. Her ble strømmen nedtransformert til fordelingsnettet i byen.

Da Stavanger endelig fikk strøm, var byen blant de siste av større norske byer som fikk elektrisitetsverk. Til gjengjeld fikk elektrisiteten fort stor utbredelse. Det elektriske lyset erstattet parafinlampene i private hjem, butikker og skoler, og allerede i 1918 var alle gatelys i byen blitt elektriske. Men den største delen av strømforbruket gikk til drivkraft i industrien, og spesielt til hermetikkfabrikkene som var blitt den dominerende bransjen i byens næringsliv. På det meste, i 1925, var det 59 slike fabrikker i Stavanger.

Stasjonen ved Mosvatnet var fra 1909 til 1957 den eneste transformatorstasjonen for forsyning av strøm til byen. Nå har stasjonen vært i drift i vel hundre år, og den er blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, i takt med økt kraftproduksjon og forsterket overføringsnett til byen. Stor etterspørsel etter elektrisitet under første verdenskrig ledet til full utbygging av kraftverket i Oltedal. I tillegg ble det bygget et mindre kraftverk i Oltesvik. Men først etter at Stavanger Elektrisitetsverk i 1918 begynte å motta kraft fra Flørli kraftstasjon i Lysefjorden, var byens innbyggere sikret tilstrekkelig lys, kraft og varme i mellomkrigstiden.

I 1953 begynte Lyse kraftverk å levere strøm til blant annet Stavanger, og de første årene var Mosvatnet transformatorstasjon byens hovedformidler av denne kraften. I 1959 fordelte Mosvatnet 70 prosent av strømforbruket i Stavanger, men andelen avtok etter hvert som det ble bygget transformatorstasjoner andre steder i byen.

Våren 1957 ble det tatt i bruk et utendørs, helårsåpent svømmebasseng på Gamlingen like ved transformatorstasjonen. Om sommeren brukte man tidligere kjølevatnet fra transformatorene til å varme opp bassenget, og om vinteren ble anlegget utnyttet som kjølevannsbasseng.

Mosvatnet er ikke lenger hovedtransformatorstasjon for Stavanger, men har fortsatt en sentral rolle i strømforsyningen til deler av byen. Stavanger Elektrisitetsverk, som i sin tid satte opp transformatorstasjonen, ble i 1998 en del av det nye energikonsernet Lyse Energi AS, som i dag eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Stasjonen eies i dag av Lyse Elnett AS, et av Lyse Energis heleide datterselskaper for henholdsvis produksjon, gass, handel, nett, tele og marked.