Publisert 19.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Fiskvikrokkdammen

Dammen ligger i skogterreng ca 650 m.o.h. i elva Rokka, som renner ut i Glomma nord for Koppang. Dammen ligger vest for Rokkdalsfjellet, tett inntil skogsbilvei, ca 12 km fra riksvei 30 ved Fiskvik

Foto: Stig Storheil, NVE, 04.07.2017

Den er ca 10 m lang og ca tre m bred. Dammen har to takoverbygde tømmerkister på hver side av elven, med åpning i midtpartiet, som er regulerbart. Dammen ble satt opp i 1858. Under takene ble fløtningsutstyr, bl.a. nåler som ble brukt til regulering, lagret. Bru over dammen sikret gode arbeidsforhold når dammen skulle ”settes”. Det ligger en tømmerkoie på høyde øst for dammen. Dammen ble sist brukt til tømmerfløtning i 1919. Den ble restaurert i 1994, men har i dag lekkasjer, som gjør at den ikke kan ”settes” ved for eksempel demonstrasjon av funksjon og/ eller fløtning.

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Tre

Formål: Tømmerfløtning

Byggeår: 1858/1994

Meter over havet: 640

Elv: Rokka

Vassdrag: Glomma

Eier: ukjent

Vurdering og kilder

Dammen er en av få gjenværende og intakte tømmerkistedammer i landet. Taket, som er satt opp over de to tømmerkistene, er sjeldent. Dammen er en god representant for større tredammer brukt til tømmerfløtning i landets største skogfylke Hedmark. Dammen er i relativt god stand, til dels takket være taket, som inngikk i restaurering av dammen i 1994.

Skogbrukets kulturminner og kulturmiljøer er et høyt prioritert tema i kulturminneplan for Hedmark fylke 2005. Dammen ble allerede i 1991 anført som fylkets høyest prioriterte tømmerkistedam (Fløtningsinnretninger i Hedmark 1991, s. 150). Den inngår i kommunedelplan for kulturminner i Rendalen, som er under utarbeidelse. Dammen vil kunne inngå som viktig element i fortellingen om skogbrukets regulering av vassdrag på Østlandet.

Kilder:

  • Hedmark fylkeskommune & Fylkesmannen i Hedmark (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark. Prosjektrapport 1991
  • NVE (2003) Tømmerkister. Fakta-ark nr. 12/2003
  • Tronstad, Hulda (1994) ”Hedmarks eneste” Artikkel i Hamar Arbeiderblad 29.8.1994